(Sande Avis)

Åse Marie Skjeggedal Borgen er veterinær og daglig leder på Sande Dyreklinikk. Noen av de vanligste helseproblemene de ser at katter har er overvekt, urinveisinfeksjoner og tannproblemer. På eldre katter det nyreproblemer eller stoffskifteproblemer.

– Tannproblemer kommer ganske høyt opp fra middelaldrende katter og oppover. Men katter er spesielt utsatt for en tannsykdom som heter tannresorpsjon hele livet, forklarer veterinæren.

Anbefaler å pusse tennene på katten

Skjeggedal Borgen sier at noe folk kanskje ikke er klar over er hvor stor andel av katter som faktisk har tannproblemer. Omtrent 80 prosent av katter og hunder får tannproblemer i løpet av livet. Hun anbefaler derfor katteeiere å pusse tennene på katten, og gjerne begynne fra de er små.

– Faktisk er det mange som ler litt og tenker at det er helt umulig å få pusset tennene på katten. Men det lar seg på veldig mange gjennomføre hvis man begynner på en kattunge og starter med å bruke finger-tannkost, men på en voksen, sær katt er det ikke så lett å starte, innrømmer hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Hun vil sterkt anbefale alle katteeiere å gi katten grunnvaksine, kastrering, og ID-merking. Dette sier hun også er et forebyggende tiltak for å kvitte seg med det største katte og velferdsproblemet, som er alle villkattene.

– Jeg tror de største katteproblemene er de som ikke vi ser, for det er et veldig stort problem med villkatter/ eierløse katter som ingen tar hånd om. Så det er vel der dyrevelferden er dårligst. Fordi de som kommer hit tar jo ansvar og vaksinerer, steriliserer/kastrere og ID-merker ofte katten sin, sier veterinæren.

Katten klarer seg ikke selv

Skjeggedal Borgen sier det er en myte at katten klarer seg helt selv. En annen myte er at katter kan drikke melk.

– De fleste katter tåler ikke melk og får diaré. Det finnes enkeltindivider som alltid har fått det og har vendt seg til det, men de skal egentlig ha vann, ikke melk, forteller veterinæren.

Noe annet hun sier man bør være obs på, er at utekatten får innvollsorm ganske ofte, og derfor burde få ormekur jevnlig. Hvor ofte avhenger av hvor ivrig katten er til å jakte.

– Det kan komme ganske fort tilbake. Hvis den jakter mye, så kan det være fint å gi ormekur hvert fall hver tredje måned for å behandle de mot innvollsorm, forklarer veterinæren.

– Hvordan vet man at katten har orm, dersom det er utekatt?

– Det er ikke alltid så lett å se. Men symptomer kan være at de begynner å spise mer, går ned i vekt, blir litt stygge i pelsen eller begynner å flasse, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Riktig fôr forebygger helseproblemer

Veterinæren sier videre at det er viktig å velge kvalitetsfôr med balansert proteininnhold uten for mye salt, som man får kjøpt i dyrebutikk eller hos veterinær. Hun anbefaler å gi kastrerte katter fôr som er markert spesifikt til kastrerte/steriliserte katter.

– Ved ensidig fôring kan katter utvikle mangelsykdommer, for eksempel taurinmangel eller andre sykdommer som kan påvirke hjertet og synet. De har også litt lettere for å få urinveisproblemer hvis de får feil fôr, spesielt når de er kastrerte. Det er på grunn av mineralene magnesium og fosfor som kan være i fôr som ikke er spesifikt til kastrerte katter.

(Saken fortsetter under bildet)

– Hvordan ser man egentlig om katten har urinveisproblemer eller nyreproblemer?

– Tegn på urinveisinfeksjon kan være at de plutselig ikke klare å holde seg lenger. Det kan se ut som at katten «markerer» fordi den føler den må tisse, og at katten kanskje går og tisser på nye steder, eller det virker som den må sitte og trykke litt. Ved nyreproblemer vil katten sakte, men sikkert gå ned i vekt, og kan se litt utrivelig ut. I tillegg kan den være ekstra interessert i vann, forklarer hun.

– Har lav status

Bård Kirkeeng er styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge, og styremedlem i Dyrebeskyttelsen Norge Vestfold. Han sier mange undervurderer hvor mye ansvar det er å ha en katt.

– Katter opplever vi at har for lav status i dag. Mange er nok av den oppfatning at en katt klarer seg selv - den har jo 9 liv. Men slik er det ikke, sier Kirkeeng.

Han forklarer at den vanligste feilen katteeiere i dag gjør, er å ikke sette seg ikke inn i behovene til katten før de går til anskaffelse av en katt. Å skaffe seg en katt er ifølge Kirkeeng mye mer jobb enn de fleste tror.

– Mange har ikke tenkt godt nok igjennom hva katten egentlig trenger, og om de har muligheten til å gi den alt det i 15-20 år. Katten skal kunne utfolde seg, til veterinær en gang årlig, man skal ha daglig pass om man skal bort, og man må sette seg inn i ernæring til katt. Du må også ha råd til veterinærutgifter dersom katten blir skadet, noe som kan bli dyrt, sier styrelederen.

Får inn katter med frostskader på vinteren

Noe mange ikke er klar over er ifølge Kirkeeng at katter ikke er tilpasset en norsk vinter. Han forklarer at katten egentlig er et tropisk dyr, og at både langhårede og korthårede katter kan få forfrysninger om vinteren dersom de ikke har et varmt sted tilgjengelig til enhver tid.

– Vi får inn katter på vinteren som har fått fryst av seg både ører og hale, og det er ikke et veldig hyggelig syn, sier Kirkeeng.

Han synes det er for dårlig dersom katten må være ute når du er på jobb eller over natten, hvis den ikke har tilgang til et varmt og lunt sted.

– Når det begynner å bli under 0 grader, og du selv må ta på deg varm jakke, så er det bedre å holde katten inne når du er på jobb eller om natten, dersom du ikke har katteluke eller ett oppvarmet sted tilgjengelig for katten. Katten burde alltid ha muligheten til å komme inn når det er minusgrader.

Vent med å slippe ut katten

Kirkeeng sier videre at noe av det første man burde gjøre når man får seg katt, er å ID-merke og kastrere/sterilisere katten sin. Det bør gjøres før man slipper katten ut, og det er også viktig å ikke slippe katten ut for tidlig. Hvis du flytter, burde du vente fire uker før du slipper katten ut for at katten skal skjønne at den har byttet hjem. Men kattunger burde ikke gå ut før de er nærmere ett år gamle.

– Ofte ser vi at katter som er hjemløse er det fordi de har blitt sluppet ut for tidlig. Spesielt kattunger. Vi anbefaler at kattunger skal holdes inne til de er ca. ett år fordi de ikke har fullt utviklet stedsans før det, forklarer han.