Gå til sidens hovedinnhold

Oppgitt over debatten om Bjørnstadbygget? Kanskje Martin kan klarne ting opp for deg

Artikkelen er over 3 år gammel

Martin Nymoen er jusstudent på femte året i Bergen, og er lei av at debattinnleggene i Svelviksposten den siste tiden har vært preget av subjektive meninger, angrep på politikere og påfølgende forsvar.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter mange forskjellige innlegg i Svelviksposten om tvisten mellom Brødrene Bjørnstad AS og Svelvik kommune er det greit å oppklare hva dommen fra Borgarting lagmannsrett handlet om, og hvilke argumenter lagmannsretten la vekt på da de avsa dommen i Brødr Bjørnstad AS favør.

LES OM SAKEN HER: 2014: Godkjent som boligbygg. 2015: Ikke lov å bruke til boliger

Tomtefestedommen mot Svelvik kommune, kort fortalt

Dommen ble avsagt i Borgarting lagmannsrett den 20.11.2017 (LB-2016-80717).  Bakgrunnen for saken var at Brødr Bjørnstad AS (BB) ønsket å innløse en tomtefesteavtale for gårdsnummer 39 og bruksnummer 97 fra 1909, med en årsavgift på 346 kr. Etter tomtefesteloven §37 skal innløsningssummen være 25 ganger årlig festeavgift, altså 8 650 kr. BB ga tilbud om å innløse tomten for 100 000 kr, noe Svelvik kommune (SK) motsatte seg.  SK krevde 700 000 for å innløse tomten. Altså 691 350 kr mer enn lovens fastsatte innløsningssum. BB motsatte seg kravet, noe som førte til at SK sa opp avtalen. BB motsatte seg oppsigelsen.

SK gikk så til sak med krav om at festeavtalen måtte heves etter tomtefesteloven §30. Bakgrunnen var at SK mente at eiendommen utelukkende skulle brukes til næringsvirksomhet og ikke boligformål.

For at SK kunne heve avtalen måtte bruken av eiendommen fra BB sin side representere et ”vesentleg mislighold”. Lagmannsretten påpekte at spørsmålet måtte avgjøres i lys av tomtefestelovens §16, herunder om BBs bruk av eiendommen var i strid med festeformålet etter avtalen.

Ordlyden i avtalen var følgende; ordføreren i Svelvik på kommunens vegne ”…bortfæstet herved til slagter A.Sjue og efterkommere med stedsvarende ret til besiddelse og lovmedholdig brug den inden ladestedets grænser… ”.

SK mente at ordlyden ”slagter” indikerte at eiendommen bare kunne brukes i næringsvirksomhet. Lagmannsretten mente at man ikke kunne lese noe konkret ut av ordlyden i avtalen ettersom det var vanlig på den tiden å bruke personers yrkestittel i tilknytting til navn. Det at alle SK sine festeavtaler fra den tiden hadde samme ordlyd, uavhengig av formål, indikerte at det ikke var meningen å oppstille noen begrensinger i bruken av eiendommen.

Lagmannsretten så videre på den tidligere bruken av eiendommen. Helt siden 1924 hadde bruken av eiendommen vært blandet. Den faktiske bruken av eiendommen tilsa at eiendommen ikke bare kunne brukes i næringsvirksomhet. Etter over hundre år med blandet formål mente lagmannsretten at dagens bruk med en fordeling mellom næringsvirksomhet og boligformål måtte være innenfor festeformålet.

BB sin bruk utgjorde dermed ikke et vesentlig mislighold etter tomtefesteloven §30. SK ble dømt til å erstatte BBs saksomkostninger på 174 750 for tingretten og 139 136 for lagmannsretten.

LES DEBATTINNLEGGENE OM SAKEN HER:

«Forlat kommunepolitikken med umiddelbar virkning»

Muri: For kommunen er det ikke viktig om saken ble vunnet eller tapt

«Muri forsøker å legge ballen død med motangrep og tåkeprat»

Svelvik kommune taper byggesak i tingretten og i lagmannsretten

«Svelvik kommune har urettmessig forsøkt å erverve seg fordeler på fellesskapets bekostning»

«På tide at vi som politikere ber om unnskyldning»  

Kommentarer til denne saken