Svelviksposten snirkler seg oppover de bratte bakkene på Tangen i Nesbygda. Vi passerer den ene eneboligen etter den andre, på jakt etter Vånntårnveien 1. Helt på toppen, med utsikt over Drammensfjorden får vi øye på det.

Et stort, hvitmalt hus med splitter ny grunnmur og nylagt plen. Vårblomstene har allerede kommet på plass og ut av inngangsdøren kommer Cathrine Hansen, som gliser fra øre til øre. Strålende fornøyd med hva hun har oppnådd.

Huset er på hele 250 kvadratmeter, men det er ikke første gangen 35-åringen har tatt på seg et massivt prosjekt. Allerede som 20-åringen gikk hun i gang med å totalrenovere et hus.

– Dette er det tredje, og forhåpentligvis det siste. Men kjenner jeg meg selv rett, så er det vel plutselig et nytt prosjekt på gang. Da tror jeg nok ikke det blir bolig, kanskje mer en hytte eller noe sånt, sier hun helt vanlig til Svelviksposten, som om det er noe veldig mange bare gjør.

  • Se bildeserie lenger ned i saken

LES OGSÅ: Bjørg (35) og Christian (35) kjøpte det 155 år gamle historiske bygget: – Vi så et kjempepotensial

Utfordrende

Fra før av sto en gammel og falleferdig hytte på tomta. Den endte fort på skraphaugen, og da alle søknadene var ferdiggjort og byggelånet var på plass kunne prosessen med å bygge enebolig starte.

Den første spikeren gikk i jorda i april 2020. Hansen pakket bilen, rullet inn plantegningene og flyttet med begge barna inn på pikerommet i barndomshjemmet på Tangen.

– Det var en prøvelse, sier hun til Svelviksposten.

Det har nemlig ikke vært lett å være byggfrue samtidig som man har to barn, full jobb også slenger man en pandemi på toppen av det hele. Likevel gikk det overraskende bra, for Hansen er en dame som takler å ha mange jern i ilden.

Da huset sto ferdig, seks måneder senere, tok det ikke lang tid før hun endret adressen til Vånntårnveien 1, men selv om huset var innflytningsklart var jobben langt fra ferdig. Det tyngste var derimot over.

– Det verste startet rundt mai og juni, da begynte jeg med å male utvendig. Jeg har jo kommet hjem fra jobb, gått og malt, lagt meg og stått opp neste dag, sier Hansen om hverdagen under byggingen.

Men 35-åringen, som har bodd i Lier fram til hun overtok tomten, er ikke den personen som skriker etter hjelp.

– Bortsett fra håndverkerne, har jeg fått hjelp av mamma og hennes venninne Liv. De har vært her mest, også er det vel stort sett det. Jeg er veldig sånn at jeg vil klare ting selv. Jeg skal ikke bry noen. Når jeg har tatt det på meg, skal jeg fullføre, sier hun bestemt.

Motivert av motstand

Den selvstendige tankegangen har gjennomsyret mer eller mindre hvert eneste prosjekt 35-åringen har tatt på seg. Likevel syns hun det er verdt det.

– Når du kan stå på slutten å tenke: «Dette har jeg gjort, dette har jeg fått til. Haha».

Til tross for de tidligere erfaringene og kompetansen hun opparbeidet var det nemlig ikke alle som mente at dette var noe tobarnsmoren kunne klare, og reaksjonene var ikke av det gode slaget.

– Det var veldig mange som advarte meg og sa: Bygge hus. Alene? Nei, er du gæren. Det må du ikke finne på. Hvordan skal du klare det? Jeg tror nesten det provoserte meg enda mer, så da tenkte jeg at da skal jeg i hvert fall klare det, sier hun.

Glad i utfordringer

Helt siden barndommen har Cathrine Hansen vært en jente full av energi, med en evne til å suge til seg kunnskap, men også tiltrekke seg utfordringer.

– Jeg er nok glad i å ta på meg mye utfordringer og lærer mye av akkurat det. Så mamma sier at jeg alltid er en unge i evig trassalder. Jeg skal klare alt selv, og ordne opp selv.

Hun er heller ikke den personen som liker å sitte i ro, men til tross for det har hun klart å finne yndlingsplassen i huset. Den ytterste stolen lengst inntil vinduet, med utsikt over Drammensfjorden er den beste kandidaten.

– Hva har overrasket deg mest i løpet av denne prosessen?

– Det er mange ting man ikke er klar over før man går inn i en sånn prosess, sier Hansen, som nevner at det er andre ting som heller er vanskeligere og mer uforutsigbart:

– Jeg vil jo si at det å bygge nytt er lettere enn å totalrenovere noe gammelt, fordi jeg vet hele tiden hva jeg får. Prosessen min var nok veldig enkel. Jeg har vært veldig heldig, fordi jeg hadde et veldig godt og gjennomtenkt budsjett. Med den kompetansen jeg hadde fra før, visste jeg litt mer hva et hus er bygd opp av, for å si det sånn. Men når du totalrenoverer, så vet du ikke hva som venter deg bak neste vegg. For du møter alltid på masse overraskelser, som du ikke har tatt med i beregningen.

– Har du inngått noen kompromisser?

Nei, det føler jeg ikke at jeg har gjort. Jeg har heller tenkt at da utsetter jeg det. Jeg gjør ikke det ferdig, jeg venter til jeg har jobbet meg opp eller endret på situasjonen. Så nei, jeg har ikke tatt til takke med noe mindre enn det jeg ville ha, med unntak av spotter. Fordi jeg klarer meg jo med en lampe.

Bildeserie

Bli med inn i Cathrine Hansen sitt nye hjem

Opptatt av funksjonalitet

I en hektisk hverdag med lederjobb og to barn er 35-åringen blitt glad i funksjonalitet. Men selv om huset er nytt, og beveger seg innenfor sesongens trender med farger og velur, er ikke 35-åringen særlig opptatt av hva som er inn eller ikke.

– Jeg er ikke veldig opptatt av interiør, men det skal ha en funksjon. Jeg er opptatt av det som gjør hverdagen enklere, men jeg er veldig glad i gamle møbler i kombinasjon med det nye.

Alt i alt er det derfor funksjonalitet og personlighet, som preger innredningen til 35-åringen.

Hver etasje har fått sin egen robotstøvsuger, gangen er på størrelse med en ettroms på Majorstua i Oslo og badet til 35-åringen kan sammenlignes med en spaavdeling på The Well.

– Badet er min frisone, sier Hansen.

Huset er mer eller mindre ferdig, men det gjenstår fortsatt en god del arbeid. Enkelte vegger trenger noen malingsstrøk, på baksiden skal det bygges en terrasse og noe av møblementet skal byttes ut.

Plenen foran huset er nylagt, selv om hun bomma på størrelsen. Så hvis du merker at enkelte deler av nabolaget på Tangen allerede stiller med grønne plener, er det fordi Cathrine Hansen kjøpte 200 kvadratmeter for mye.