Svelviksposten går nærmere inn på innbyggerne i byen, og denne gangen er det Christin Grilstad Prøis som svarer på spørsmålene våre.

Yrke: Kulturarbeider, forfatter, skuespiller og komponist

Bosted: Sand på Berger

Fra: Svelvik

Alder: 57

1. Hva er ditt stolteste øyeblikk hittil i livet?

– Utgivelsen av min første bok. Det var år med refusjoner, motgang, og utallige runder der jeg var svært nær ved å gi opp, så da antakelsesbrevet for barneboka «Den lange pølsemiddagen» fra den gang Damm forlag endelig kom i 1998, var det en slags «ut-av-deg-selv» opplevelse. Boka var ikke noe stort verk og den solgte heller dårlig, men den ble starten på forfatterlivet, som har ført med seg mange flotte opplevelser.

2. Hva har du lyst til å gjøre, men som du ikke har fått gjort enda?

– Å bo et år i nord på en forblåst utpost, gjerne et sted med bare noen hundre innbyggere, og bli kjent med kontrastene midnattssol/vintermørke, hadde vært noe. Og så kunne hele den lille bygda lagd spel, for det finnes alltid spennende historier å ta tak i, og hver en vinterkveld skulle jeg nistirra på nordlyset, og sikkert lengta hjem til Svelvik.

3. Fortell om en opplevelse som også bidro til å endre livet ditt?

– Da jeg i overmot begynte på skogskole på Flisa, enda mora mi hoderystende påpekte at det ikke var noe for meg. Noe det heller ikke var. Redningen ble et nystarta teatermiljø på Flisa. Vi satte opp «Hakkebakkeskogen», og jeg hadde regi. Jeg led meg gjennom skoledagene på hogstfeltene og sprudlet med teatergjengen på kveldstid. Erfaringen ga meg i alle fall innsikt i hva jeg IKKE skulle vie livet til, samt at teater lå mitt hjerte nær.

4. Hva bekymrer deg?

– Verden! Og hvordan man i hule heite skal få slutt på krig, få satt en stopper for despoter, tyranner, forurensning, utrydding av dyrearter, samt finne en løsning på fordeling av verdens goder.

5. Hva er det mest dramatiske du har opplevd i livet?

– Jeg har vært superheldig og hatt et snilt liv, men det å miste sine nærmeste er man aldri forberedt på. Broren min Arild, døde uventet og altfor tidlig, og selv om det begynner å bli mange år siden, er det fremdeles vanskelig å tenke tilbake på.

6. Hvem i Svelvik vil du framsnakke, og hvorfor?

– Ungdommen! Etter et halvt år som lærer på ungdomsskolen under koronaen, gikk jeg fra å synes at ungdom er håpløse til å bare få lyst til å adoptere hele røkla. Den ungdommelige energien, overmotet, nysgjerrigheten, påståeligheten … ah – jeg bare digger det! Ungdommen trenger oppbakking, de trenger møteplasser, aktiviteter, og de trenger å ha gode folk i alle aldre å forholde seg til. Livet er en reise, og ungdomsårene er gjerne den vanskeligste etappen, så å heie litt ekstra på ungdommen – bør alle gjøre!

7. Hvis du kunne innført noe eller bygget noe i Svelvik, hva hadde det vært og hvorfor?

– Jeg brenner for SBV/Kinogården som kulturhus i sentrum, og syns det er – ikke bare trist – men i grunnen ganske håpløst at de flotte planene for bygget ble skrota idet vi ble Drammen. Så disse planene skulle jeg gjerne ha realisert.

8. Hva kan du bare ikke klare deg uten?

– Mannen min, Pål. Han stiller alltid opp, uansett hva jeg drar i gang av prosjekter. Han er aldri negativ, er løsningsorientert og en fin kamerat. Vi turnerer sammen med Heksagon-konseptet på tjuende året og har det helt supert enten vi er Heksagon og Boboz, eller Christin og Pål.

9. Du deltar i 4-stjernes middag og får selv velge de tre gjestene. Hvem velger du og hvorfor? Og hva velger du å servere?

– Mannen min Pål, var med på 4-stjerners, i en «SOFA-spesial» for fem - seks år siden, og den gangen var det ikke engang spørsmål om det var ham eller jeg som skulle delta, av den enkle grunn at jeg er innmari dårlig til å lage mat, så om jeg skulle invitert måtte det blitt en jukseversjon med mat fra Matfikseren. Og gjestene kunne for eksempel vært Anne B Ragde, fordi hun antakelig er like glad i rødvin som meg, Lilli Bendriss – så vi en gang for alle kunne få sjekka om det virkelig spøker her i huset, samt Peder Kjøs – fordi vi damene – antakelig alle tre kunne trengt litt psykologisk sjelelig helbredelse.

10. Hvor ser du deg selv om ti år?

– Antakelig farger jeg fremdeles håret, bor ved sjøkanten på Sand, og skriver på en serie, en roman, et spel eller en musikal. Jeg har et innholdsrikt dokument på PC’n merket «Ideer», som jeg om 10 år nok fremdeles er milevis fra å runde.