Tirsdag 13. juni skal kommunestyret i Asker stemme over Svelviksands og Stange Gruppens søknad om å etablere en ny, svær kai i Dramstadbukta på Verket. Med en bredde på 30 meter og lengde på 90 vil den ruve i Drammensfjorden og forringe den og områdene rundt.

Et ja vil dessuten bety at Sandtaket bygger et steinknuseverk som skal ta i mot ufattelige mengder av steinmasser fra Østlandets største utbyggingsprosjekter, og Verket og Klokkarstua vil trolig bli ødelagt av støy og støv i all fremtid. Firmaet ønsker i utgangspunktet å frakte steinmassene med lastebåter til og fra den nye bryggen, men innrømmer at de også blir nødt til å frakte mange billass på en allerede sterkt belastet og uegnet, smal og gammel vei uten sykkelsti og fortau gjennom Klokkarstua og idyllen på Verket.

DE KALLER DET "GRØNT"

Asker ønsker å fremstå som en foregangskommune innen klima- og miljø samtidig som de aktivt velger å ignorere nasjonale og globale miljømål

Forslaget for Dramstadbukta er i strid med loven. Den sier at de statlige retningslinjene for strandsonen er soleklare og at terrenginngrep ikke skal tillates. Uansett hvordan man vender på det vil en dypvannsbrygge med plass til to lasteskip i Dramstadbukta komme i konflikt med strandsonen.

Bryggen vil utgjøre en geologisk fare for skråningen ned til hundre meters dyp i fjorden fordi den må være forankret i steinbarrieren som holder sanden innenfor på plass. Tidevann, bølger og vind vil sammen med stor lastebåttrafikk føre til bevegelser i bryggen og trolig til at deler av barrieren brytes ned,slik at vannet flommer inn i sanden på innsiden, som igjen kan føre til til at sandmassene sklir ut i fjorden. Dette, sammen med den økte transporten av sand og stein i og ved det som nå er et stort friområde i strandsonen, vil føre til økt dødelighet for livet i fjorden.

Langt mer enn 90 prosent av folk med tilknytning til Verket og Klokkarstua sier et stort NEI til prosjektet.

Svelviksand kaller sin kommuneplansøknad for "grønn", men selv Miljøpartiet De Grønne er i mot planene. Det samme er Venstre, Rødt og SV. Arbeiderpartiet er for, mens de andre partiene har sine interne møter om stemmegivningen i slutten av mai eller helt i begynnelsen av juni.

Saken er en hard nøtt for Høyre, som er det største partiet i kommunen og som trolig vil avgjøre det hele. Partiet har også ordføreren. Hennes stemme kan telle dobbelt. Årsaken til den omstridte søknaden er at bedriften vil gå tom for sand innen 14-15 år, men ønsker å fortsette driften i årtier fremover.

Nåværende kai på Verket tilfredsstiller ikke de krav som stilles til de større frakteskipene som Svelviksand ønsker å bruke om det blir steinknuseri i der. Siden Arbeiderpartiet er det eneste partiet som inntil dette skrives, gir uttrykk for en endret driftsform for sandtaket, skriver partiets gruppeleder Ivar Granum at det ligger an til at kommunedirektørens forslag stemmes ned og videre drift fortsetter som i dag.

SVELVIKSAND HAR LITEN TILLIT.

Svelviksand har liten eller ingen tillit blant lokalbefolkningen, og det er kanskje ikke så rart, slik firmaet har brøytet seg frem. De sier selv at lokalbefolkningen ikke klager på dem. Den oppfatningen er ikke så merkelig, for folk har skjønt at de ikke kommer noen vei med klaging. Jeg har tidligere skrevet om familien som fikk sprekker på badet på grunn av arbeid på Sandtaket. De klaget, men fikk ikke erstatning. Mange andre har klaget til meg og fortalt om klirring av glass, med mer. Selv har også vi opplevd at en vegg ristet og glass klirret.

Men det er også interessant å gå tilbake i tid til 1981. Da foreslo Drammen Forsvars Forening i et brev til Miljøverndepartementet at Ryggen på Sandtaket med sine historiske forsvarsverker skulle fredes, og Geologisk Museum tilskriver departementet det samme om fredningen og at sanduttaket må opphøre. Sandtaket ble informert om initiativet, men igangsatte allikevel store utgravinger våren 1982 uten at daværende Hurum kommune eller noen annen instans ble spurt eller varslet for å kunne verne om det som var igjen.

Verket og Bogen Velforening sendte i 1997 inn en uttalelse til kommunen som gikk ut på at kulturminnet Orografen, som da var helt intakt på toppen av Ryggen mot Svelvikstrømmen, måtte bevares. Brevet ble registrert av kommunen. Kort tid etter ble også Orografen rasert med utgraving med gravemaskiner. En stor del av steinene som dannet grunnmuren ble solgt, selv om det var Oslo Kommunes eiendom. Mantelen ble lagt i sandtakets skraphaug " jern for spiker."

Disse store ødeleggelsene gjorde Sandtaket uten at det fikk noen som helst følger for firmaet, ei heller skriftlig påpakning. Hva som skjedde på kammerset vites imidlertid ikke, da mye ble sagt og avgjort muntlig på den tiden.

ORDFØREREN ETTER FOLKEMØTET

Etter et stappfullt folkemøte på Hovenga på Klokkarstua i vår, der mange fra lokalbefolkningen, samt politikere, representanter fra Svelviksand og fra den store Facebook-aksjonsgruppen "Bevar Dramstadbukta" var til stede, uttalte ordfører Lene Conradi til RHA at det ikke er vanskelig å forstå at innbyggerne og de nærmeste naboene synes dette er vanskelig prosjekt. Hun synes hun går langt i å uttrykke sin skepsis til dette tiltaket. Det er ingen som ønsker seg et pukkverk som nærmeste nabo, og da må vi gjøre grundige vurderinger før vi gjør et vedtak, sa Conradi.

"VERNET BEDRIFT"

Svelviksand ble av folk oppfattet som fredet av Hurum kommune og kalt en "vernet bedrift." La oss håpe at våre folkevalgte i Asker kommune viser styrke den 13. juni og stopper sandtakets innspill og prioriterer lokalbefolkningens ønsker fremfor en enkelt bedrifts økonomiske interesser. Det burde ikke bli problemer å få mer stillegående og støvfri virksomhet på området når Sandtaket må gi seg. Bygge Norges største solkraftverk har vært nevnt. Likeledes bl.a. rekreasjonsarealer, boliger og veksthus. Men først må politikerne si nei til Svelviksands planer.