– Stig på, stig på, sier Teigen da Svelviksposten ringer på døren i det brune, hyttelignende huset oppe på Ebbestad.

Det er en smørblid dame som åpner døren og med en gang man kommer inn i gangen trenger lukten av nybakt brød seg opp i nesen. Teigen kan fortelle at hun akkurat har tatt ut seks nystekte brød fra ovnen, og viser vei opp trappene og inn på kjøkkenet.

Der ligger brødene på rekke og rad og ser både flott og innbydende ut. Ifølge Teigen, har det gått som en lek å lage disse brødene. Sånn har det imidlertid ikke alltid vært.

– Jeg skal love deg at det var ikke enkelt til å begynne med, sier hun, som i starten brukte former når hun bakte.

I dag har Teigen over 100 gram med surdeig hver gang og baker både for frihånd og i gryte.

– Det er en helt annen måte å jobbe på, forteller hun.

Flere forsøk

Teigen har imidlertid ikke alltid vært opptatt av mat, og forteller at hun tidligere spiste det hun fikk servert. Med tiden fikk hun veldig dårlig mage og begynte i tillegg å slite med depresjon. Da begynte hun å lese en bok, som ifølge henne selv, forandret kosten hennes totalt.

– Jeg begynte å forstå hvordan både min kropp og andres fungerte og sluttet derfor med både pasta, poteter, ris og alt annet med sukker. Brød også. Det holdt jeg på med i 12 år og utdannet meg da som kostholdsveileder, fordi jeg ble bedre både fysisk og psykisk, forteller Teigen.

Etter hvert gikk hun over til surdeig, fordi hun fant ut at det tålte hun. Inspirasjonskilden var en kjent matblogger, ved navn Gry Hammer.

– Hun skrev en bok om fermentering (som betyr å bryte ned fytinsyre, som finnes i de fleste planter og planteprodukter, som ofte er harde for tarmen å bryte ned, journ.anm.), som jeg leste meg opp på, i tillegg til surdeig, forteller Teigen.

Likevel synes hun det var vanskelig å forstå måten å få til surdeig på. Derfor endte hun opp med å lage sin egen surdeigsstarter (starten på å lage en surdeig, journ.anm.), noe som viste seg å være lettere sagt enn gjort.

– Jeg kastet den og kastet den og kastet den, fordi det gikk ikke og jeg fikk det aldri til. Jeg kalte til slutt alle deigene for skilpadder, fordi de bare ble små og harde. Så jeg holdt på å gi opp, sier hun litt oppgitt.

Idet hun var i ferd med å miste motet, kom hun over en video på YouTube, som ga henne nytt håp. En kokk ble spurt om en surdeig, lignende de hun selv hadde laget, var ubrukelig. Da kokken fortalte at den ikke var ødelagt, men kun trengte mer omsorg og kjærlighet, var Teigen rask på foten.

– Jeg spratt opp av stolen og stormet ut på kjøkkenet til den deigen jeg hadde stående på benken, som jeg egentlig hadde tenkt til å kaste. Likevel bestemte jeg for å gi den mer omsorg og mat (vann og mel journ.anm.), og til slutt poffa den opp og ble veldig bra, forteller Teigen fornøyd.

Tre dager

Det er hele åtte år siden, og Teigen har siden da holdt fast på de samme surdeigsstarteren. Hun har nemlig lært seg at den ikke blir ødelagt, så lenge den får nok mat og omsorg. Det er imidlertid viktig at den verken blir for stiv, eller for bløt, påpeker hun.

– Hvor lang tid tar det fra du lager starteren til du kan bake ut brød?

– Jevnt over må jeg bruke tre dager. Jeg må både ha en med spelt og en med rug, sier Teigen.

– Har du tålmodighet til dette her da?

– Ja, jeg har jo det. Likevel hender det jeg har dager hvor jeg står og tenker på om jeg egentlig orker å holde på med dette, fordi det tar jo tid, sier hun og ler.

Hun innrømmer også at hun av og til har stått foran stekeovnen og nesten vært på gråten, fordi hun har sett at deigen bare flyter ut.

– Men jeg holder ut, fordi jeg synes det er så moro, understreker hun.

Faste kunder

Til tross for at Teigen baker mye brød hjemme på sitt eget kjøkken, har hun ikke startet opp eget firma. Foreløpig er bakingen definert som en hobby, hvor hun selger noe av det hun har bakt til folk som bestiller.

– Jeg kaller det bare for «baking fra meg til deg», men jeg har noen faste kunder som kjøper av meg jevnlig, forteller hun, og påpeker at ikke alle er fra Svelvik.

– Jeg har to damer i Drammen som jeg drar og leverer brød til, også har jeg vel rundt seks stykker her i Svelvik. De dyrker jeg, ler hun.


For å få til all bakingen går det både mye penger til ulikt utstyr og ingredienser. Alt melet som brukes bestiller Teigen på nett, ettersom hun trenger en stor kvanta. Det kommer imidlertid ikke fra samme sted.

– Når posten kommer på døra spør de alltid om hvorfor jeg må bestille så tunge varer, ler hun.

Det er nemlig ikke en liten andel som bestilles per gang.

– Denne gangen bestilte jeg vel nesten 90 kg mel, noe som er veldig mye, men på grunn av krigen mellom Russland og Ukraina er utsiktene på økologisk mel veldig dårlig nå, forklarer Teigen.

Hun er nemlig svært opptatt av miljø og bruker kun økologisk mel når hun baker surdeigsbrød. Det er det alltid en spenning rundt, forteller hun.

– Det som er spennende med urkornet er at man aldri vet hvilket resultat det blir. Det synes jeg er interessant, fordi da blir det litt andre nyanser i brødet og også en litt annerledes smak.

Kommer ikke til å slutte

Før hun startet som «surdeigsbaker» jobbet Teigen, som opprinnelig er fra Sunnhordland, i hjemmesykepleien. I en alder av 65 er hun nå pensjonert, og har bestemt seg for å vie mer tid til fermentering og surdeig.

Hun selger imidlertid ikke alt hun baker, og innrømmer at hun ofte har noen poser med surdeigsbrød i fryseren.

– Det blir en del brød til meg og gubben også, ler hun.

Teigen understreker at hun elsker hobbyen sin, og ser for seg å holde på med den lenge.

– Jeg har en tendens til å skifte hobby, men siden jeg har holdt på såpass lenge, tror jeg at jeg ikke kommer til å slutte. I hvert fall ikke så lenge hodet henger med, ler hun.