Kjære svelvikinger, samt kommunens Helse- og omsorgsetat

Anita Bjerke, Knut Kristensen og Svein Kristensen.

Anita Bjerke, Knut Kristensen og Svein Kristensen. Foto:

Av
DEL

MeningerI forrige uke stod det å lese på Svelviksposten.no at rådmannen i nye Drammen vil fjerne sykehjemsgarantien de har hatt i Drammen de siste årene. En garanti som tilsa at man fikk tildelt sykehjemsplass innen 28 dager fra den var innvilget. Dette forslaget skapte knallhard kritikk fra flere partier, noe jeg kan forstå. Men:

Det som provoserte oss grenseløst i samme artikkel, var utsagnet om at en slik garanti ikke var nødvendig verken i Svelvik eller Nedre Eiker, for - og vi siterer: der er tilgangen til sykehjemsplasser så god at man i praksis får sykehjemsplass umiddelbart når behovet er der og det er fattet et vedtak.

Her må enten journalisten ha latt være å gjøre nødvendig research, eller så har Svelvik kommune skrytt på seg en glorie som ikke eier rot til virkeligheten overhodet! Når ble det så enkelt å få innvilget sykehjemsplass i Svelvik?

Lang saksbehandling

Vi har, siden vår første søknad (i møte m/saksbehandler) i slutten av mai i år, da vår pappa ble akutt syk, kun fått muntlig nei ved to anledninger, med beskjed om at han kunne pleies i eget hjem. Med en hjemmetjeneste som ikke møtte til avtalt tid eller ikke møtte i det hele tatt, endte det i et nytt sykehusopphold for pappa. Kommunen trenerte vår søknad gjennom hele sommeren og skyldte på «manglende saksbehandlerkapasitet i ferietiden», noe som varte helt til første uken i september, etter at Fylkesmannen to ganger hadde anmodet kommunen om å fatte et snarlig vedtak i saken.

Vedtak om tre ukers korttidsopphold for utredning ble fattet, noe vi påklaget siden vår pappa er ferdig utredet fra både Radiumhospitalet og onkologisk avdeling ved Drammen sykehus.

Han er 85 år, har uhelbredelig kreft i skjelettet, har store smerter, er pleietrengende og vil ha behov for økt omsorg og pleie etter hvert som sykdommen utvikler seg. Svelvik kommune sendte saken videre til Fylkesmannen for behandling.

Den 29. oktober mottar vi et svar fra Fylkesmannen, som sier seg enig i kommunens vedtak om tre ukers korttidsplass og utredning. Hele fem måneder etter vi startet søkeprosessen.

Mens denne vanvittige trege saksbehandlingen pågår i kommunen, har vår pappa kjøpt seg plass på et sykehjem i Øvre Eiker kommune – han kunne bare ikke være hjemme. Han klarte ikke og han turte ikke. Takk og lov for at pappa alltid har vært nøktern og flink til å spare. Det ble hans redning når han trengte døgnkontinuerlig omsorg og pleie fra fagpersonell.

514.000 kroner på privat sykehjemsplass

I skrivende stund har vår pappa brukt kr. 514.000,- av egne midler for en tjeneste som Svelvik kommune egentlig er pålagt ved lov å besørge for sine innbyggere.

Fylkesmannen avslutter sitt brev så fint med: Fylkesmannens vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages videre. Og når ikke Fylkesmannen kan hjelpe, hvem kan da hjelpe?

Og her kommer vårt råd til svelvikinger som er pårørende til eldre og snart pleietrengende: Tro ikke at du gjør Svelvik kommune en tjeneste ved å pleie din egen mamma eller pappa i helger osv for å avlaste en allerede sprengt hjemmetjeneste i Svelvik.

Det blir faktisk brukt mot deg senere – da vrir de det så fint i brevs form og skriver: «Helse- og omsorgsetaten fikk ikke tilstrekkelig tid til å bli kjent med pasienten.» Dette bruker de som unnskyldning for at hjemmetjenesten ikke dukket opp til avtalt tid eller ikke møtte i det hele tatt!

Og til slutt et spørsmål til Svelvik kommune v/Helse- og omsorgsetaten: hva skal egentlig til for å få sykehjemsplass i kommunen? Er det ikke nok å være 85 år, alvorlig syk, kraftig pleietrengende og døende?


Artikkeltags