Elise Erga Lauritzen har fylt stillingen som den nye helsesykepleieren på ungdomsskolen i Svelvik. 44-åringen ser frem til et spennende år med mange gode samtaler.

– Dette er midt i blinken for meg. Allerede på dag to gledet jeg meg til å reise på jobb. Det er en veldig god følelse, sier Lauritzen til Svelviksposten, da vi tok turen innom skolen for å bli bedre kjent med damen fra Jæren.

Første gang

Med lang erfaring bak seg som psykiatrisk sykepleier trer hun godt inn i rekkene for å bistå elevene, med alt fra stort til smått. Det er første gangen hun jobber med ungdommer, men det ser 44-åringen på som en berikelse, istedenfor en utfordring.

– Jeg syns det er kjempespennende med ungdom, det er mye som rører seg. Jeg liker at det er litt uforutsigbart, og jeg syns man virkelig får brukt seg selv, sier Lauritzen og legger til:

– Det der med samtaler, og «tune» seg litt inn på elevene. Det er det jeg er best på, selv om jeg ikke er utdannet helsesykepleier, så får jeg brukt den psykiatri-delen min i stor grad her.

Det å verne om menneskene rundt seg, og sørge for at de har det godt har alltid ligget latent i Lauritzen. Helt siden hun var liten jente, da hun vokste opp i Klepp kommune på Jæren. Det er hvert fall det faren hennes alltid har sagt, forteller hun til Svelviksposten.

– Hvilken type helsesykepleier har du lyst til å være?

– Jeg tenker at veien blir litt mens man går. Men det å skape tillit, er viktig for meg, og at de skal føle at de er velkomne her. Jeg ønsker å ufarliggjøre det å gå til helsesykepleier, sier Lauritzen, mens hun tenker videre på spørsmålet.

– Jeg håper jeg kan klare å skape tillitt og en form for ro, og at dette kan bli godt sted å være.

Stort behov

Behovet for helsesykepleiere er stort, både i kommunen og i resten av landet, opplyser virksomhetsleder, Inger Øverland, for helsefremmende tjenester 0-100 i Drammen kommune.

– Det utdannes for få i forhold til behovet der ute i kommunene. Det er stor pågang på studiene, men det utdannes for få og nåløyet er for trangt, sier Øverland til Svelviksposten.

I kommunen er det en jevn mengde med henvendelser til helsesykepleiere i skolene, ifølge Øverland.

– Jeg ser at jeg ikke kommer til å bli arbeidsledig, sier Elise Erga Lauritzen, om behovet for helsesykepleiere.

Det kan spesielt gjøre seg veldig gjeldende etter en tid med mye hjemmeskole.

– Jeg hører at folk sier at de er ensomme, både voksne og barn, og spesielt ungdom. At det er en ensomhet der ute fordi vi blir sittende på hver vår tue. Vi mister det å ha et menneske i rommet. Det ligger jo fra biologien sin side, at vi er avhengig av det, og hvis vi mister det oppi pandemien, blir det enda mer forsterket.

Savner den gode samtalen

Inne på det lysgule kontoret med den matchende sofaen, med blomstrete trekk, er alle velkomne. Enten de dropper innom og slenger seg ned, eller lager en avtale på forhånd. Døren er og skal alltid være åpen, forteller den nye helsesykepleieren.

– Vi lever i et hektisk samfunn, og det rører seg jo veldig mye i hodet på tenåringer. Så bare det å kunne gå inn en plass, og ha en voksen som bare kan sitte å høre, det tror jeg er essensielt. Jeg tenker at det er viktig at vi ser hverandre. Spesielt nå, i en tid hvor veldig mye er digitalisert. Vi har telefonen, PC-en, nettbrettet og hva det måtte være, sier hun.

Hun husker tilbake til tiden da hun studerte i Australia.

– Da sa alltid bussjåføren som møtte meg: « – Good morning, how are you today», også så han meg i øynene. Det gjorde mye med dagen min, fordi jeg ble sett.

Den nye konstituerte helsesykepleieren kjemper for den gode samtalen. Det er et savn, erkjenner hun på kontoret, som ligger rett bak resepsjonen i første etasje.

Yrket favner mer enn før

Da Elise Erga Lauritzen gikk på skolen var helsesykepleierne en man gikk til for å få vaksine.

– Min personlige opplevelse av det, er at vi favner jo noe mer enn det man gjorde da jeg vokste opp. Kropp og sinn henger sammen, og da blir det en naturlig del av det. Vi har alle en psykisk helse, akkurat som kroppen har det.

Kontoen «Helsesista», startet av Tale Maria Krohn Engvik, ble populær over natten. Ifølge Lauritzen, kan kontoen ha bidratt til å belyse at helsesykepleiere er mer enn bare vaksine, vekt og høyde,

– Vi er her fordi vi er den eleven kan gå til. Så jeg føler hun har framsnakket helsesykepleiere en del, ved at det ikke er så skummelt å gå til en helsesykepleier lenger.

Knapt med tid

Hovedutfordringen for Elise Erga Lauritzen, som nå har gått inn i en 50 prosent stilling, blir ikke å nå frem til elevene. Hun er god på å lese det som ikke blir sagt, forteller hun til Svelviksposten.

– Det er det å ha nok tid, definitivt. Men det er ikke sikkert 100 prosent hadde vært nok det heller, det kan jo variere, sier 44-åringen om utfordringene hun tror vil gjøre seg gjeldende utover året.

– Hvorfor er helsesykepleierstillingen på 50 prosent, og ikke på 100 prosent, ettersom den største utfordringen er tid, blant annet til å til å følge opp?

– Bemanning av helsesykepleiere på skolene er beregnet utfra anbefalte normtall fra Helsedirektoratet. For eksempel så er 100 prosent helsesykepleier beregnet til 500 elever på ungdomsskolen. Vi ser at det er ønskelig med mer tid, men vi må jobbe ut fra de rammene vi har, sier Inger Øverland i Drammen kommune.