– Det er vanskelig å forstå at vi er i Norge, men hjertene og tankene våre er i Ukraina. Vi kan hjelpe dem og vi vil at de skal forstå at vi ikke bare har reist til Norge, men at vi tenker på dem og vil hjelpe vårt folk. De skal vite at de ikke er alene eller glemt, sier Anna Scherbata (34)

Svelviksposten møter hun og venninnen Kateryna Iarosh (36) under et informasjonsmøte onsdag. De er to av til sammen cirka 20 ukrainske flyktninger som har kommet til Svelvik. Damene kommer fra Zhytomir, som ligger cirka 150 kilometer fra Kiev. Begge måtte reise fra ektefeller og foreldre i Ukraina.

Scherbata forteller at svigermoren til Iarosh bor i Svelvik og er ukrainsk. Mannen hennes, som er norsk, hentet de to kvinne i den polske byen Warszawa.

– Vi hadde med døtrene våre, Anna (7) som er Kataryna sin og datteren min Mariia (10). Vi bodde først på loftet hos svigermor før vi fikk annen bolig, sier 34-åringen.

– Det er Svelvik jeg elsker

Scherbata forteller at hun har vært i Drammen og Oslo, men at Svelvik er stedet hun vil være.

- Jeg elsker Svelvik høyt. Det er veldig fint og rolig her, meddeler hun.

Flyktningene i Svelvik planlegger, i samarbeid med Svelvik frivillighetssentral og andre frivillige, en støtte-middag til inntekt for hjelpearbeid i Ukraina søndag. Der blir det servert ukrainsk middag, kaker og kaffe. I tillegg har de planer om utlodding av ting de selv har laget.

Det vil bli musikk, sang og danse fra den ukrainske kulturen. I tillegg har de fått inn mange gaver fra Handelsstanden i Svelvik som vil bli loddet ut.

Onsdag var flere av flyktningene samlet hos Frivillighetssentralen for å få informasjon om fritidsaktiviteter i Svelvik og omegn for barn og voksne. Blant annet var diakon Ingeborg Danbolt Drange der fra Svelvik kirke og lederen i Svelvik Idrettsforening Elmar Ebbestad.

Har daglig kontakt

Scherbata forteller at det var de som kom med ideen om å kunne samle mennesker og kunne bidra til de som er igjen i hjemlandet deres.

– Vi er i Norge, men familiene våre er ikke det. Ektefellene, foreldrene og alle vennene våre er igjen i Ukraina. Hjertene våre er knust, sier Scherbata mens tårene triller og hun må ta en liten pause.

34-åringen forteller at de vet at mange ukrainere trenger hjelp på grunn av krigen. Mange barn og voksne må hele tiden høre på bombingen og sirenene.

– Vi vil også si takk til hele det norske folket, til alle de frivillige som hjelper oss i den situasjonen som er i Ukraina. Tusen takk, fortsetter en rørt Scherbata og sier at de snakker med familien i Ukraina to til tre ganger daglig.

Damene forteller at de vil vise nordmenn at ukrainere er snille og glade folk. At de er gode koner som vil vise at de kan lage god mat.

– Ukrainerne er et folkeslag som liker både dans og sang og liker å fortelle vitser. Nå har krigen gjort alle triste. Vi vil bare hjelpe nordmenn og hele verden i arbeidet med å få slutt på denne krigen, tilføyer de.

Frivillighet

Scherbata og Iarosh forklarer at innsamlingen deres skal gå til to formål. Til medisinsk utstyr for å hjelpe sårede soldater. Pengene går til en organisasjon i deres egen by, i stedet for å gå via landsdekkende organisasjoner som da fordeler midlene ut fra deres målsettinger.

Det andre formålet er hjelpetiltak for barn med traume som følge av krigen. En hjelpelinje som skal være åpen for at barn kan ringe både dag og natt ved behov.

En av de frivillige som stiller opp og hjelper til med planene for søndagens middag er Vigdis Alice Angell. Hun har blitt godt kjent med flere av de ukrainske flyktningene.

- Det er veldig flotte folk, med veldig mye ressurser. De ønsker å være med å bidra og å komme inn i samfunnet her. Når vi hjelper dem, vil de veldig gjerne hjelpe tilbake. De vil ikke sitte og ta imot, de vil yte, sier Angell som er leksehjelp for datteren til Scherbata.

Hun opplever at barna er veloppdragne og hyggelige.

– Når de klarer å slippe seg fri er de også veldig glade barn. Alle kjenner veldig på den konflikten at de sitter trygt her i Norge og har det bra, mens ektefellene og familien er i Ukraina, uttrykker Angell.