Jeg innrømmer det så gjerne; jeg er fullstendig blåst når det kommer til økonomi. Jeg er vel egentlig ikke interessert nok heller.

Men så er jeg også utgammel nok til å huske en tid da man ikke behøvde å bruke tid på å granske strømmarkedet, laste ned apper som viser strømprisene fra minutt til minutt – eller prøve å sette seg inn i dette bortimot uforståelige systemet. Noen ganger kostet strømmen litt mer, men stort sett ganske lite – og det var uansett likt for alle.

Men saken er altså den – at på et eller annet tidspunkt (nei, jeg aner ikke når) ble jeg oppringt av noen i strømselskapet jeg har hatt avtale med i noen år nå (– og ja da masa! Jeg vet at jeg burde bytte minst hvert år!).

Vedkommende ville tilby meg en ny avtale, der man fikk fastpris for en periode framover – jeg tror det var 14 dager – og dermed ville jeg ikke behøve å tenke på når på døgnet jeg satte på vaskemaskinen eller tok meg en dusj. Jeg mener han forklarte dette med at de «gjorde prissikringer i det finansielle strømmarkedet – ved å kjøpe strøm fram i tid» (WTF???)

Grunnen til at jeg fikk så skyhøye regninger var at de hadde forventet fortsatt høye strømpriser, og når disse prognosene slo feil – vel, så måtte nok jeg pent ta meg av differansen (seff!).

Jeg lot meg overtale. Som journalist i en liten avis hadde jeg uansett alltid mer interessante og langt viktigere saker å følge med på – enn svingningene i strømprisen. De få resterende timene av døgnet, etter at dagens dont var unnagjort, var også fullbooka – siden jeg har både hest og hund og katter – og et par andre interesser attpå. Til alt overmål hender det, om enn veldig sjelden, at jeg prøver å ha et slags sosialt liv.

Siden den gang har jeg begynt å jobbe i Svelviksposten, med kun to fast ansatte journalister, og nei, døgnet har ikke fått flere timer. Ikke nå heller.

Høsten i fjor skrev vi mye om de galopperende strømprisene, og siden strømsonene enkelte steder følger gamle fylkesgrenser – tilhører Svelvik sone Sørøst, som på denne tiden var desidert dyrest i landet. Og i et par måneder slo faktisk denne strømavtalen heldig ut for meg. Jeg trodde faktisk at jeg, for en eneste gangs skyld, hadde klart å gjøre noe økonomisk smart. Altså; jeg fikk høyere strømregninger jeg også, men langt ifra så grufulle som dem mange andre i Svelvik fikk.

Men så, nærmere jul – etter at strømprisene hadde sunket mye, fikk jeg de høyeste strømregningene jeg noen gang har fått. (Og sløv som jeg er oppdaget jeg det først da jeg var i matbutikken, og ikke fikk betalt – fordi bankkontoen min var tom.)
Så jeg sendte en mail til leverandøren, og spurte hvordan dette kunne stemme – jeg fikk jo knapt noe strømstøtte i det hele tatt?

Jeg fikk til svar at regningene stemte jo de (seff!). Grunnen til at jeg fikk så skyhøye regninger var at de hadde forventet fortsatt høye strømpriser, og når disse prognosene slo feil – vel, så måtte nok jeg pent ta meg av differansen (seff!). Han som skrev til meg anbefalte å bytte til spotpris og å bruke appen deres for å følge med på prissvingningene, minutt for minutt.

Vi som synes det er så gørr å forsøke å sette seg inn i dette her, at man heller vil røske ut sitt eget hår i store tuster - eller prøve å grave ut øyeeplene med tresleiv. Ikke at jeg har tid til det heller, da.

Og så glemte jeg det. Kanskje håpet jeg, i mitt dunkle sinn, at ting bare ville ordne seg selv – og at leverandørens eksperter ville bli flinkere til å spå prisene framover? Nei, jeg har ikke brukt appen heller – ikke lastet den ned engang. (Og ja, jeg innser at jeg bare burde sette meg på et mørkt rom og tenke over hva jeg har gjort..)

Som straff for min gigantiske idioti – og det skal sies; manglende interesse og tid, fikk jeg nylig den høyeste strømregningen jeg noensinne har fått. Så jadda, nå har jeg byttet både leverandør og avtale.

Men jeg føler meg som vanlig grundig lurt, selv om jeg skjønner at jeg bare kan skylde meg sjøl – og at det er nettopp sånne idioter som meg disse strømselskapene virkelig tjener på. (Vi som synes det er så gørr å forsøke å sette seg inn i dette her, at man nesten heller røsker ut sitt eget hår i store tuster, eller prøver å grave ut øyeeplene med tresleiv. Ikke at jeg har tid til det heller, da.)

Jeg kan uansett ikke helt fri meg fra mistanken om at disse ekspertene har gjetta feil med vilje – og fortsetter med det. De kan jo ikke ha noe av at noen kunder kommer seg billigere fra dette her. Det hjelper heller ikke på tiltroen at denne avtalen jeg i sin tid fikk, i dag er borte fra menyen.