Fra tidenes morgen har mannen spredd våre gener, mens kvinner og urfolk har kjempet for artenes overlevelse. I dag snakker jeg for våre mest dyrebare og våre mest sårbare, og tar det hele ned til lokale forhold og snakker for de som ikke kan snakke for seg selv.

Knemstranda har fine langgrunne forhold for de minste barna. Stranda har vært benyttet som familiebadestrand i svært mange år. Selv tok jeg mine første små svømmetak på slutten av -60 tallet en gang. Vi unga på Skjønheim hadde leirkrig og brukte havgress som parykk. Mens vi plaska rundt i vannet, beitet kyrene på jordene og våtmarka og skjøttet områdene rundt. Det var en fin tid å vokse opp.

Knemstranda er et statlig sikret friområde. Det betyr at det ikke er noen særgrupper som skal ha fortrinnsrett på området, men at området skal være tilgjengelig for oss alle. Det er Drammen kommune som skal skjøtte området slik at det fremstår attraktivt for allmenheten.

Knemstranda står nå i fare for å ødelegges med forslagene som ligger ute til høring i arealplanen for Drammen kommune. Homansbergbukta har nasjonalt viktige bløtbunnsområder og ålegrasenger. Ålegrasenger kalles gjerne for fiskeyngelens barnehage, der kan de vokse opp, få mat og være trygge for hegrer og andre som gjerne vil spise de. Uten ålegrasengene dør de. Fiskeyngelen i Homansbergbukta har mange fiender.

Verdens land har forpliktet seg til å stoppe og reversere naturtapet innen år 2030. Den nye havtraktaten det ble enighet om i forrige uke er et betydelig skritt mot å innfri dette løftet. Det var til stor glede og på høy tid. 2030 ligger bare syv år fram i tid. Det er nå det må begynne.

Forslagene med 1.000 båtplasser i Homansbergbukta ødelegger for våre mest dyrebare og våre mest sårbare. Forslagene er ikke forenelige med Helhetlig tiltaksplan for ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (inklusive Drammensfjorden). Hvorfor er ikke Svelvik del av landets grønneste kommune når det kommer til Homansbergbukta?

Det pågår en voldsom aktivitet på Bokerøya for å legge til rette for nye store båtopplagshaller og forberedelser for utvidelse av båthavn. Arbeidene på Bokerøya skal være iht. gjeldende reguleringsplan fra 1984. Spørsmålet er om tankegangen vi hadde på -80 tallet er forenlig med tiåret vi lever i nå.

Det er vondt å være vitne til Onkel Skrue sin pengebingementalitet som gjennomsyrer samfunnet vårt. Hva hjelper det at områder blir vernet eller statlig sikret om våre politikere overkjører fellesskapet og vår tilgang til naturen? Naturen har til nå som oftest måtte gi tapt, spesielt når tiltakene allerede er gjennomført. Da blir kampen hard.

En annen kamp som blir hard er kampen om båtplassene. I båthavna ved Batteriøya har Svelviks innbyggere opparbeidet seg ansiennitet, men med nye båtplasser i kommunen stiller samtlige båteiere blant Drammens 100 000 innbyggere likt. Når vi i tillegg vet at folk fra Oslo gladelig betaler tregangen, ja, da kan Svelviks egne innbyggere fort forsvinne langt bakover i rekkene.

De som kjenner vår sørlandsidyll fra tidligere tider husker godt Per Fagerli-Olsen. Han hadde både rutebåter og charterbåter som gikk ut fra Dampskipskaia i Svelvik. Vi trenger nå yngre krefter som tenker i de samme baner. Det kan bli en ny start for et yrende småbyliv i Svelvik, det er jo det vi alle drømmer om.

Per fortalte meg at Snapp var den koseligste båten. Både eldre, barn, enslige, familier og par var med på turene. Det gikk faste ruter mellom Drammen-Svelvik-Holmsbu-Rødtangen. Båten Akerø tok 350 mennesker og gikk fra Svelvik-Strømstad.

Næringsdrivende som ønsker å overleve nå og i framtida må tenke delingsøkonomi. Drammen kommune må ikke bli en sinke i dette arbeidet. Vi trenger at delingsøkonomien begynner å skyte fart. Vi står midt i det grønne skiftet.

Gi flere svelvikinger mulighet til å oppleve en varm sommerdag på vannet. Sett også opp rutebåter fra Dampskipskaia-Aker brygge. Gi flere turister mulighet til å oppleve Norges nordligste sørlandsby. Sett dem på returbåten tilbake til oss.

Færre båter på fjorden. Mindre fyllekjøring. Flere turister til Svelvik by. Mer handelsvirksomhet. Vinn-vinn.

Men hva har skjedd med tankegangen til Drammens politikere som stadig gir nye dispensasjoner til å flytte mer handel ut av sentrum? Våre eldste innbyggere har kjøpt leiligheter i Svelvik sentrum for å ha butikker, helsetjenester, kaféer og spisesteder tilgjengelig i nærområdet sitt. De mister viktige helsetjenester når tannlegekontor og legekontor nå skal flyttes til Svelvik næringspark på Grunnane. En eskalerende lyd- og lysforurensning for fredede og hekkende fugler i naturområdene, er det ingen som bryr seg om. Flere må få øynene opp for det som i realiteten skjer.

Vi kan ikke sitte stille i båten å se på at Svelvik by ødelegges. Heller ikke Homansbergbukta med friluftsområdene som er ment for oss alle. Tømmerterminal ved Juve vil legge sørlandsidyllen på hylla for godt.

Vi mennesker er en del av naturen. Vi er ikke adskilt fra den. Vi må aldri glemme det.