– Det var som 17. mai og julaften på en gang.

Kjell Reidar Tollefsen lyser opp mens han forteller om dagen han fikk vite at han er en av dem som får plass på prosjektet Menn i helse. Det var mandag 4. mars.

Nå har han endelig muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Veien mot et fast yrke har vært lang og kronglete for 45-åringen.

LES OGSÅ: 135.000 kroner, som Samhold hevder er delt ut, er fremdeles ikke gjort rede for

Konsentrasjonsproblemer

Som ung slet han med konsentrasjonsproblemer på skolen, og var mye frustrert og sint. Han synes det var vanskelig å sitte stille og følte aldri at han mestret fagene, uansett hvor mye han jobbet.

På videregående begynte han på malerfag, men hadde for mange fraværstimer til at han kunne få lærlingplass. Da han var 17 startet han derfor å jobbe som vaktmester, før han etter hvert tok militærtjenesten i marinen. Der lagde han mat til de andre, og følte for første gang at han mestret noe.

Etter militærtjenesten gikk det nedover. Han fortsatte å være rastløs og ukonsentrert, og flyttet fra Svelvik til Trondheim for å finne både kjærlighet og arbeid. Ting gikk ikke særlig mye bedre, og etter ti år i Trondheim gikk han på en skikkelig psykisk smell, og ble anbefalt å flytte hjem igjen.

Det fortsatte i samme tralten hjemme, med kortvarige jobber.

LES OGSÅ: 24 personer vil kjøpe de første leilighetene i Svelvigen Brygge-prosjektet

Saken fortsetter under bildet

 

Fant ut at han hadde ADHD

For fem år siden kom han inn i Svelvik Produkter på arbeidsmarkedstiltak gjennom Nav. Der fikk han god hjelp av veilederen sin, Anita Hovde.

Han åpnet opp om problemene sine, og de ble enige om å legge en plan.

Veilederen har noen tanker om hvorfor Kjell har lyktes denne gangen.

– Først og fremst hans egen vilje og pågangsmot, og tett oppfølging fra både saksbehandler på Nav og oss som attføringsbedrift underveis.

Blant annet har han gått på sinnemestringskurs, og funnet ut gjennom utredning at han har ADHD.

– Jeg har alltid visst det. Jeg var lei og måtte ta tak i livet mitt, og kunne ikke holde på sånn her.

– Hvordan hjalp det deg å få det på papiret også?

– Det forklarer hvorfor jeg har vært som jeg har vært. Nå har jeg medisinering og pusteteknikker som fungerer. Samtidig skal jeg ikke bruke det som en unnskyldning.

Nå føler Kjell at han virkelig vet hvem han er. Han har rett og slett funnet seg selv.

Saken fortsetter under bildet

 

Fast bestemt

I mer enn 20 år har han gått på arbeidsmarkedstiltak og prøvd å finne en langvarig jobb å trives i. Han har vært alt fra kokk, til servitør til selger. Uten fagbrev har det vært umulig å få noe fast, og på grunn av rastløsheten har han ofte sluttet i jobber etter kort tid.

Kjell innrømmer at det ikke har vært lett å ha så mange ulike jobber i korte perioder i så mange år.

– Endelig kan jeg prøve å gjøre noe fornuftig med livet mitt, som 45-åring. Jeg har voksne barn og dattera mi på 20 har tatt fagbrev. Da er det på tide at jeg gjør det også. Jeg gleder meg veldig. Det blir en fin tid framover, og jeg er ikke nervøs for noe.

Han virker merkverdig uredd, motivert og bestemt der han sitter med helsefagarbeider-klærne i blått og hvitt.

– Jeg skal gå av med pensjon i dette yrket.

Gjennom Menn i helse-prosjektet skal han ta fagbrev over to år. Prosjektet startet i 2010, og fram til nå har cirka 1600 menn blir såkalte helserekrutter. 92 prosent av dem som har fullført har fått relevant jobb de kan leve av.

Da Kjell søkte var det 120 menn som ønsket plass, men bare 30 fikk det. Etter at tre måneder med praksisperiode er ferdig etter sommeren, skal det bare være 20 igjen. Kjell har bestemt seg for å være en av dem. For en gangs skyld vil ha fullføre.

– Jeg skal stå i det.

LES OGSÅ: Nå skal Markveien oppgraderes med fortau – til 16 millioner

Brenner for yrket

Kjell har alltid likt å snakke med eldre, og etter at han fikk starte i praksis hos Losjeplassen bo- og servicesenter i Engene i Drammen, har han bare blitt mer og mer sikker på at det er dette han vil.

Tidligere har han tenkt at penger er viktigere enn selve jobben, men nå er det motsatt.

– Det gir meg mye glede å se at de eldre blir glade når vi kommer. Jeg synes det er kjedelig å være hjemme og ikke på jobb nå. Jeg brenner for dette her.

– Hva er viktig når man jobber med eldre?

– Det er å være blid og hyggelig når man kommer, og prate med dem. Hvis du starter praten med en gang du går inn døra oppleves det som du er der lenger, du får en ordentlig samtale og kjenner brukeren på en annen måte.

– Har du noen råd til andre som sliter med å finne riktig jobb?

– Ikke gi opp. Det er mange år igjen av arbeidslivet. Hør på veiledere, og husk at penger er ikke alt.