Gå til sidens hovedinnhold

Koronakommisjonen: Myndighetene har samlet sett håndtert pandemien godt

Myndighetene har håndtert pandemien godt, men det er kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, konkluderer koronakommisjonen.

– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, sier lederen for koronakommisjonen, Stener Kvinnsland.

Etter et år med pandemi er Norge blant landene i Europa som har lavest dødelighet og som er minst rammet økonomisk, slår kommisjonen fast.

I en krevende situasjon for landet har myndighetene omstilt seg raskt og tatt beslutninger som har vært avgjørende for hvordan krisen har utviklet seg, konkluderer kommisjonen. Samtidig kunne ikke myndighetene ha lykkes hvis ikke befolkningen hadde sluttet opp om smitteverntiltakene.

Ikke forberedt

Regjeringen var ikke forberedt da pandemien slo til.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland.

Ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI har framstått som uklar under håndteringen av pandemien, konkluderer kommisjonen.

Ingen vurdering av konsekvenser

Det var riktig å stenge ned 12. mars i fjor, men tidspresset ble større enn nødvendig. Det var lite kunnskap om effekten av de inngripende tiltakene og stor usikkerhet om hvor utbredt smitten var.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, sier Kvinnsland.

– På det tidspunktet (12. mars) fantes det lite kunnskap om effekten av smitteverntiltak og det var stor usikkerhet om smittesituasjonen. Vurderingen vår er at det var riktig å ta en beslutning framfor å vente på mer kunnskap.

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– I midten av februar begynte Helsedirektoratet å diskutere muligheten for å stenge skoler og andre virksomheter. Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene fram til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

– Lagde regler uten gode systemer

Regjeringen manglet en plan for å stoppe importsmitte høsten 2020, ifølge koronakommisjonen.

Sommeren og høsten i fjor ble det gjort unntak fra innreise- og karanteneregler for utenlandske arbeidere. Ordningen med at arbeidsreisende kunne teste seg som alternativ til karantene, var basert på at arbeidsgiverne skulle organisere, gjennomføre og finansiere testingen.

I tillegg hadde arbeidsgiverne ansvar for smitteverntiltak og for at boforholdene tilfredsstilte krav til karantene. Det var overbelastede kommuner som hadde ansvar for å føre tilsyn med at kravene ble fulgt.

– Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, sier Kvinnsland.

Da regjeringen innførte strengere grensekontroll mot slutten av 2020, hadde de ikke verktøy for å gjennomføre den. Registreringer av reiser over grensen foregikk i starten med penn og papir.

– Alvorlig svikt

Koronakommisjonen påpeker at regjeringen visste at pandemi var en sannsynlig krise. Likevel var Norge ikke godt nok forberedt.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, sier Kvinnsland.

Dette har vært framhevet lenge, både i Norge og internasjonalt, påpeker han.

– Vi mener det var en alvorlig svikt at vi likevel ikke var forberedt.

(©NTB)

Kommentarer til denne saken