Gå til sidens hovedinnhold

Altertavle laget i Svelvik preget Hurum kirke i mange år

Artikkelen er over 7 år gammel

Min far, søster og jeg var på Norsk folkemuseum i sommer for å se på altertavlen som min 7. tippoldefar har laget. Den henger i kirkesamlingene på Bygdø.

Dette forteller Stian Samuelsen, som forteller en for oss ukjent historie, som har sitt utspring i Svelvik. Og han fortsetter:
- Vi ble alle mektig imponert over størrelse, utforming og detaljrikdom. Altertavlen er fra rundt 1697 og laget av bjerk. Den hang i Hurum kirke fra den ble laget til 1849 da den ble tatt ned og fra 1858 har den vært utstilt på folkemuseet.
Hvorfor omtale av altertavle fra Hurum kirke i vår avis? Jo, Stillef (Torgersen/Madsen, omtalt med flere navn i Svevik/Strømms historie) Auke bodde på Auke i Svelvik /Strømm da han laget denne. Han er stammfar til de fleste Samuelsen, Nilsen, Nebel og Høyer som er fra Svelvik. (Han er blant annet tipptipptippoldefaren til Anthon Bernhard Elias Nilsen (Elias Kremmer)). Anbefaler etterkommerne hans og andre interesserte å reise inn på folkemuseet å se på den, jeg ble imponert, fortsetter Stian Samuelsen.
- For øvrig må nevnte familer være veldig takknemlig for spillet “Den gode hensigt” da dette er ren slektshistore for oss, da Stillefs etterkommerer etter at de flyttet til Strømmen strandsted på begynnelsen av 1700, (som Svelvik sentrum het på den tid), livnærte seg som skippere, styrmenn, redere, matroser og loser. Hvor lenge reisen vart når de reiste ut viste vel ingen og spillet viser hvor vanskelig de hjemmeværende kunne ha det. Veldig fin forestilling som jeg gleder meg til neste årvogså

Omtale av Stillef i Strømm Historie, Svelvik historie, digital museet og offentligarkivmateriale:
Treskjærer med altertavle fra gamle Hurum kirke utstilt på folkemuseet. Bilde i Strømms historie av Sigfred L..Eier. Bodde på Auke i Strømm kommune. Er også omtalt i Strømm gårdshistorie med etternavn Madsen.
Stillef overtok gården Auke mellom 1675 og 1682, han møtte som lagrettemann for Strømm ved tinget på Revå i Sande i 1685 og 1686, og var i det hele en vel anskrevet mann i bygda. I 1733 vitnet hans sønn Mads at han hadde vært i skogen med faren for å finne eiketrær som faren skulle bruke til å bygge båt. Stillef var bygdekunstner, har skåret altertavlen i Hurum kirke som nå er på Norsk Folkemuseum. Man antar at det eldste og vesentlige av altertavlen i Røyken kirke også er skår et av ham. Annet fra Stillefs hånd kjennes ikke.

ALTERTAVLEN
FRA 1600-TALLET

(omtale om Røyken kirke)
Altertavlen i Røyken kirke kan virke ruvende og dekker også for noe av det inntrykk koret opprinnelig ga. Det trappeformede vindu i østveggen vises ikke nå, men det kan nok engang ha hatt en funksjon sammen med steinalteret.
Etter tradisjonen skal tavlen være skåret av gjetergutten Josva Olsen fra Nærsnes. Etter kirkeboken og folketellingslister var han født i 1748, men tavlen er utvilsomt eldre. Ved restaureringsarbeidene i 1936/38 ble trebordet over steinalteret fjernet og en avkappet bjelke med følgende innskrift funnet:
„Til Guds ære ere denne Altertafle gifen og bekostet Anno 1697 da Sogneprest Peder Kielbech“.
Dessverre er bjelken overskåret slik at siste siffer i dateringen er borte, men ser en altertavlen i sammenheng med den store restaureringen i 1693, kan dette også være året for altertavlen. Mesteren for den kan ikke påvises, men riksantikvar, dr. philos Roar Hauglid har i boken „Akantus“ angitt Stillef Torgersen Auke fra Strømm sogn i Hurum som den mulige.
Hurum kirkes gamle altertavle befinner seg i dag i oppbygging og bilder lik Røyken-kirkens og mester for Hurum-tavlen er den nevnte Stillef. Predellaen (forstykket) på Hurum-tavlen viser at denne er gitt i 1697.

Kommentarer til denne saken