Nå skal han opp på veggen

NÅ SKAL HAN OPP PÅ VEGGEN: Knut Erik Lippert teller ned, nå bare dager før siste arbeidsdagen - som ordfører i Svelvik. Nå kan vi benevne ham som gamleordføreren.

NÅ SKAL HAN OPP PÅ VEGGEN: Knut Erik Lippert teller ned, nå bare dager før siste arbeidsdagen - som ordfører i Svelvik. Nå kan vi benevne ham som gamleordføreren.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Etter tolv år med sølvkjede rundt halsen, gir Knut Erik Lippert ordførerklubba videre.

DEL

Når vi nevner for Knut Erik Lippert at hans avgang som ordfører er enden på en æra, blir mannen med kommunevåpenet i sølv rundt halsen beskjeden. Det høres for stort og for flott ut, mener han. Men bare én av gamleordførerne på veggen i kommunestyresalen har sittet i 12 år før ham.
Fra og med 10. oktober er det 42-åringen som kan benevnes som gamleordføreren.- Om det er vedmodig avhenger av hvilken dag du spør på. Det var en vanskelig beslutning å si nei til forsøk på gjenvalg. Jeg balet med det lenge, og brukte tiden helt frem til fristen før jeg bestemte meg. Men da han først hadde sagt nei, var det en god følelse.

- Jeg skulle gjerne vært med videre, jeg tror Svelvik har stilt seg i en bedre posisjon om fire år. Jeg skulle gjerne vært med på oppturen. Men jeg er ikke 110 prosent motivert lenger, og det må man være som ordfører.

Vil savne arbeidsfellesskapet
Det er mye han kommer til å savne. Særlig det å treffe barn og unge i Svelvik har alltid vært gøy og givende for Knut Erik Lippert.

- Heldigvis har jeg fått tilbud om å bli med på Sommersnacks til sommeren, ler Lippert.

"Dette er det siste gang jeg gjør", har vært gjennomgangstanken i hodet på ordføreren det siste halve året, med et visst vedmod. Kollegaene og samholdet vil bli savnet, mange av arbeidsoppgavene likså. Særlig det interkommunale samarbeidet som har blitt mye større de siste årene, menneskene han har truffet i dette arbeidsfellesskapet.

- I den nye jobben min vil jeg jo se dem igjen, men det blir rart å ikke skulle delta på samme måte. Det kan bli spesielt.
Likefullt gleder han seg til arbeidsoppgavene som informasjonssjef i Sande kommune. Her skal Knut Erik Lippert lede avdelingen som har ansvar for servicetorget i kommunen, post- og arkivtjenesten, politisk sekretariat, informasjon og kommunikasjon. - Det burde kanskje hete kommunikasjonssjef, men titler betyr ikke så mye, det er det hva vi putter inni dem som gjør. Jeg skal sørge for god toveiskommunikasjon, sier Lippert.

Overleverer kjedet
Den 10. oktober er det konstituerende møte i kommunestyret i Svelvik. Det nye kommunestyret trår sammen med Lippert som møteleder i starten. Først må formannskapet velges, og deretter er det ordførervalg. - Jeg må ringe min forgjenger Bjørn Andersen før møtet for å høre hvordan vi gjorde det hele, smiler Lippert, som bare var 30 år da han fikk klubba i hånden.
Det er få ordførere som går med ordførerkjedet på kommunestyremøter, men denne dagen skal han smykke seg for siste gang, og deretter henge kjedet på Arbeiderpartiets Jonn Gunnar Lislelid. Det er en tung symbolikk i det å overlevere ordførerutstyret. Og så kommer Lippert på veggen som en del av historien.

- Det tok så lang tid før bildet av Bjørn Andersen kom på veggen, så det har jeg ordnet selv. Etter å ha levert fra meg kjedet, skal jeg henge opp bildet selv, smiler Lippert. Han vurderte spøkefullt å bruke profilbildet sitt fra Facebook, der han i parodi på Fame-fotografenes hoppebilder spretter rundt i dressjakke og ordførerkjede - og shorts. (Det var så varmt den dagen ordførerbildet skulle tas....) Det er mulig han heller klistrer det på baksiden av rammen, i smug...

Knut Erik, ikke ordføreren
Å være ordfører i 12 år har kanskje lagt sine begrensninger for privatpersonen Knut Erik. - Man må respektere rollen som ordfører, men man kan ikke spille noen rolle. Jeg har ikke kunnet drive med noe tull, selvsagt, men jeg har vært meg selv. Ordfører er man nær sagt hele tiden. Det er alltid hyggelig å snakke med folk. Men ute på Ankeret etter klokka halv tolv, der folk med et alkoholinntak som ikke matcher mitt vil slå av en prat eller to, det kan bli litt masete, sier avholdsmannen.

- Jeg har ikke lagt bånd på meg, men jeg har valgt å være privatperson på andre arenaer enn i utelivet. Blant vennene mine. Der er det ikke ordføreren, men Knut Erik som er på besøk.

Knut Erik, som sykler med piggdekk på glatta, som har Biltema-katalogen på toalettet og som elsker småprosjekter som innebærer verktøy - derunder flatpakker fra IKEA. Knut Erik, som får en mental boost bare av å komme ned på brygga, som vennene beskriver som veldig god og snill, lojal, gjestmild og gavmild. Og "sta som et hælvete". Knut Erik, som er like god kompis med fireåringen, sekstenåringen og mor og far i huset. Som alle liker.

- Naturlig å bli ordfører
Diplomøkonomen fra BI hadde åtte år i kommunestyret i Svelvik før han som 30-åring ble valgt som ordfører, i 1999. Den unge politikeren hadde før det deltatt i ungdomspolitikken for Høyre i mange år. Det gjorde at han slett ikke var bekymret for den store oppgaven som lå foran ham.
- For meg var dette en helt naturlig progresjon. Og dermed skulle Vestfolds eldste ordfører, Andersen, gi klubba videre til det som den gang var Vestfolds yngste ordfører. - Skolen jeg jobbet med var nedlagt den høsten, og det var ikke lett å søke jobber med fotnoten "jeg blir kanskje ordfører til høsten...", smiler Lippert. Men at han var arbeidsledig gjorde at han hadde mye tid til valgkamp, valgkampsutstyret lå i bilen konstant. - Det personlige slagordet var "Gjør noe med arbeidsledigheten, stem Høyre", ler den avtroppende ordføreren.

Overkjørt handikap
Knut Erik Lippert har vært et forbilde for mange som er litt annerledes. Ordføreren har ingen diagnose for sine ufrivillige muskelbevegelser, som startet på barneskolen. Muskelavslappende fungerer til en viss grad, men bivirkningene er søvnighet - og det passer dårlig inn i en travel hverdag. - Jeg er så vant til det, det er min hverdag. Og jeg ser ikke verden på skrå, smiler Lippert. - Det er kanskje litt for få som har spurt meg om hva som feiler meg. Og jeg glemmer å forklare, for det er så naturlig for meg. Men unger er herlig befriende. "Knut Erik, du er ødelagt, du", var det en jente som sa til meg en gang. Det syns jeg var så herlig sagt.

Han opplever ofte at voksne hysjer på barn som undrer, men da pleier han å forklare selv. - Jeg har kanskje følt at det er lettere å ha funksjonshemmingen som ordfører. Da har jeg ikke behøvd å kjempe, fordi jeg allerede kommer inn i rommet med en posisjon som overkjører handikappet, sier Lippert.
Han skriver ikke lange beskjeder for hånd, da tar han heller opp PCen. Er det et skjema som skal fylles ut, spør han enten om hjelp, eller finner frem en gammel skrivemaskin som står på huset. Og en gang i jubelåret spør han legen om forskningen har kommet lengre. Fremtiden kjenner ingen.

Håp for Svelvik
Fremtiden for Svelvik er heller ikke lett å spå. Men om fem år både håper og tror Lippert at planene for boligutviklingen er begynt realisert. - Svelvik må dra videre på positivismen i befolkningen. Den materialiserte seg med Den Gode Hensigt, men også andre steder. Det er en stor positiv holdning til å bo her, så byggerprosjekter må til for å få flere til å flytte hit.

Lippert mener at spør du den jevne innbygger så trives de godt, og de anbefaler gjerne andre å bo her. Til og med journalisten som kom for å lage sak på Norges verste bokommune, fant ikke igjen statsikken i byen. Saken ble vinklet mye mer positivt enn planen var.

- Det vil ikke blir noen enorm velstand i kommuneøkonomien om fem år heller, vi har ikke mye inntekter til å kunne si ja til alle gode tiltak. Sande har ikke god råd heller, men de har holdt styr på økonomien og ikke brukt mer enn de hadde. Men vi har ikke brukt pengene på dårlige ting, i det store og det hele. Skolene er flotte, med flotte ansatte for 6500 innbyggere. Da jeg gikk på skolen var vi fornøyde om de hadde kvista stokken vi satt på, smiler Lippert.

Resten av portrettintervjuet kan du lese i papirutgaven torsdag 6. oktober.

Artikkeltags