Svelvik kommune taper byggesak i tingretten og i lagmannsretten

BYGGESAK: Morten Bryhn med et leserinnlegg.Arkivfoto

BYGGESAK: Morten Bryhn med et leserinnlegg.Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hva hadde Svelvik kommune å vinne på denne saken? Ønsket man å presse fram en innløsning av tomten ved å true med å stoppe hele salgsprosessen av de resterende leilighetene?

DEL

Meninger 

Ledende kommunepolitikere i Svelvik ytrer stor tilfredsstillelse over den positive byutvikling som har skjedd på 2000 tallet. Ja, man skulle nesten tro at etaten med ansvar for byggesaker hadde vært pådrivende og tilretteleggende for byens eiendomsutviklere. En aktuell sak viser med all tydelighet at bildet ikke bare er rosenrødt.

Jensen Eiendomutvikling AS har bebygget tomten til det som tidligere var Nilsens Konditori og Bakeri til et velfungerende bygg: Bjørnstadbygget, Storgaten 53, med både boarealer (leiligheter) og forretnings virksomhet (KIWI og Sonjas Konditori). Familien Nilsen (mine besteforeldre) kjøpte husene allerede på 1920-tallet fra slakter A Sjue som hadde en «evigvarende» festekontrakt på eiendommen fra Svelvik by. Slakteren hadde en liten virksomhet og det meste av bygget var brukt til bolig for hans familie. Dette fremgikk ved folketellingen fra 1910, året etter at festekontrakten ble etablert. Når mine besteforeldre overtok huset flyttet de inn med 5 barn. I tillegg bodde det ytterligere en leietaker i det gamle huset som hadde låve for dyrehold, potetåker, lysthus og andre ting som gjorde det mulig for en stor familie å leve selv i dårlige kår.

Mange år senere får Jensen Eiendomutvikling AS byggetillatelse av Svelvik kommune til å sette opp Bjørnstadbygget. Når dette var klart, KIWI Bjørnstad og Sonjas Konditori var flyttet inn og halvparten av leilighetene solgte, kom det et brev fra Svelvik Kommunes advokat om at det forelå ett brudd på intensjonen i den gamle festeavtalen som eiendomsutvikleren hadde overtatt. Man mente at boligmassen nå var blitt veldig mye større enn forretningsdelen, mye større enn det den hadde vært i 1920 årene. Dermed stevnet man eiendomsutvikleren for Tingretten i Drammen, en sak som Svelvik kommune tapte (september 2015). De opprinnelige bygningene hadde nemlig beviselig hust betydelig flere boenheter enn det som ble brukt til forretnings drift.

Hva gjør så Svelvik kommune med rådkvinne i spissen? Godtar nederlaget og ber om godt vær? Å nei. Man anbefaler å appellere saken til Lagmannsretten og legger dette fram til kommunestyret for votering. Her blir det en livlig diskusjon på tvers av de politiske fylkingene. Voteringen er hemmelig, men informasjon fra folk som var til stede kunne meddele at Høyre under ledelse av ordfører Muri stemmer for å appellere saken til Lagmannsretten. Kommunestyret i Svelvik med ordfører i spissen beslutter derfor å appellere saken til høyere rettsinstans!

Og så satte kommuneadvokaten med støtte fra ytterligere advokater seg ned for å forberede appellen. Samtidig lever Jensen Eiendomutvikling med trusselen om at salget av leiligheter kunne stoppe opp alternativt reverseres noe som lett kunne føre til selskapets konkurs. Saken kom opp i retten i slutten av september 2017 hvor Svelvik kommune gikk på ett nytt tap (dom av 20 november, 2017).

Hele saken er et tydelig eksempel på inkompetanse i kommuneadministrasjonen under ledelse av stedets rådkvinne ikke bare i vurdering av selve sakskomplekset, men også stor mangel på strategisk tenkning med tanke på lysten for eiendomsutviklere til å satse i Svelvik fremover. Ispedd et tydelig innslag av maktarroganse. Og så er det den politiske håndteringen. Verst er det at Høyre som av tradisjon skal stå for entreprenørskap og private initiativ, stemte for å forsøke å straffe Jensen Eiendomutvikling AS i rettssystemet etter å ha tapt i første rettsinstans.

Hva hadde Svelvik kommune å vinne på denne saken? Ønsket man å presse fram en innløsning av tomten ved å true med å stoppe hele salgsprosessen av de resterende leilighetene? Festekontrakten var jo faktisk «evigvarende». Utbygger hadde til og med vist god vilje ved å tilby å kjøpe tomten etter en uhildet markedsvurdering av takserings konsulent. Eller gikk det rett og slett prestisje i saken?

En ting er helt sikker: Det har gått veldig mye penger til advokater i de tre årene som saken har pågått. Når Svelvik kommune tapte igjen må de også dekke motpartens saksomkostninger. I tillegg til at Svelvik kommune har satt vår mest produktive eiendomsutvikler i en vanskelig situasjon med truende konkurs. Administrasjonen har sikkert også kastet bort mange arbeidsdager som kunne vært benyttet til noe bedre. Har en ROBEK kommune lov til slikt? Er det dette våre skattepenger skal brukes til?

Svelvik kommune har en særdeles dårlig track-record i kommunale byggesaker noe som tidligere kommunepolitikere får ta på sin kappe. Dette førte til at en liten men ikke helt fattig by med «penger på bok» ble en «Terra kommune» satt under fylkesadministrasjon fra Tønsberg. Nå går øyensynlig alt så mye bedre. Er det forklaringen til at kommunestyret gripes av hybris og vil demonstrere maktarroganse mot en eiendomsutvikler som har fått til mye i byen?

Jeg har skrevet mye i Svelviksposten mot sammenslåing til en Drammen storkommune. Men nå gjør jeg knefall for mine tidligere meninger med håp om at en storkommune kan føre til at vi får forholde oss til en bedre kompetent administrasjon ikke minst i byggesaker, som fungerer til beste for vi som betaler deres lønn. Men måtte vi også beskyttes mot at inkompetente politikere fra rådende kommunestyre møter oss i nye posisjoner i den nye storkommunen. Vi husker ennå godt hestehandelen mellom Høyre og Arbeiderpartiet som ga Muri ordførerkjedet ved forrige kommunevalg. Vil gamle Høyre velgere i Svelvik fortsette å stemme Høyre med slike ledere på valgbare plasser? Ønsker ordfører Hansen i Drammen å omgi seg med Svelvik politikere fra samme parti med slik mangel på musikalitet?

Artikkeltags