«Svelvik kommune har urettmessig forsøkt å erverve seg fordeler på fellesskapets bekostning»

RIVES: Huset hvor de siste Bjørnstadpølser ble laget rives, og det blir nye leiligheter og større areal for butikken. Arkivfoto

RIVES: Huset hvor de siste Bjørnstadpølser ble laget rives, og det blir nye leiligheter og større areal for butikken. Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Fra en utbyggers ståsted er det vanskelig ikke å oppfatte denne prosessen som både næringsfiendtlig og totalt uforutsigbar, skriver Kristin Lier Jensen i Jensen Eiendomutvikling AS om leserinnlegget til ordfører Andreas Muri om Bjørnstad utbyggingen.

DEL

MeningerVi viser til ordførerens siste leserinnlegg som relaterer seg til saken rundt Bjørnstad utbyggingen. Siden vi har vært part i denne saken så finner vi det riktig å kommentere utspillene og belyse saken ut fra vårt ståsted. For at leserne skal kunne forstå hva saken dreier seg om er det nødvendig med en kort oppsummering av fakta.

Denne saken dreier seg om utbyggingsprosjektet Brødrene Bjørnstad. Dette prosjektet hadde sin oppstart i 2011 og prosjektet ble presentert gjennom forhåndskonferanse til både administrasjon og politikere. Tilbakemeldingene var entydige, dette var den type prosjekt kommunen ønsket å satse på for å styrke sentrumsutvikling, sikre vekstambisjoner og videreutvikle byens kvaliteter. Rammetillatelse ble gitt 24.04 2012. Salgsprosessen startes opp før sommeren 2014, og byggeprosjektet igangsatt på høsten. Som lyn fra klar himmel sier Svelvik kommune opp festekontrakten 18.03.15 i byggeprosjektets helt siste fase, og stevner byggherre for retten. De fleste kan jo forestille seg hva en rettssak innebærer for en utbygger, både av belastning og økonomisk risiko, når et prosjekt er inne i den avsluttende salgsfasen. Når en kommune velger å gå til et slikt alvorlig skritt, så bør man ha tenkt seg godt om og ha en god sak.

Tapte ankesaken

Dommen falt i Tingretten høsten 2015, kommunene tapte saken på alle punkter og ble i tillegg tilkjent alle saksomkostninger. Det betyr at kommunen ikke hadde en god sak, men tvert imot en svært dårlig sak, for dommen var klinkende klar. Kommunen hadde ingen rett for å si opp eller heve en evigvarende festekontrakt. Kommunene hadde derimot gjennom sin fremferd satt et viktig byggprosjekt på spill, ved å forsøke å tvinge fram urettmessige innløsning.

Da ordføreren i sitt leserinnlegg på mange måter forsøker å forsvare kommunens handlemåte under fanen fellesskapets beste, så blir man mer en forundret. De fleste ville da sagt at nok er nok og innrømmet sine feilvurderinger. Men det var ikke nok for Svelvik kommune. Kommunene velger å anke til Lagmannsretten, men siden man tapte første runde så forsøker kommunen å finne nye angrepsvinklinger i saken. Nå hevder kommunen at festeformålet ikke er i tråd med prosjektutformingen. Hvordan er det mulig i et prosjekt som har vært kjent siden 2011? Et prosjekt som har vært ønsket av administrasjon og politikere, hva ønsker kommunen å oppnå?

Som vi nå 100 % kan slå fast, så tapte også kommunen ankesaken på alle punkter i Lagmannsretten og ble på nytt tilkjent alle saksomkostninger.

Hvis det er dette ordføreren sikter til når han refererer til fellesskapets beste, så er jo det interessant. For hvem er fellesskapet? Jo, fellesskapet det er innbyggerne det. Det er deg og meg som betaler skatt og har stemt fram politikere som skal sørge for at vi har en kommune som leverer de tjenestene vi har krav på. Politikere som tar vare på innbyggerne og som sørger for at kommunene driver etter de mål og planer som man ønsker.

Ordførerens saksfremstilling snur faktisk saken fullstendig på hodet. I dette tilfellet er det kommunen som forsøker å strekke strikken vel langt. Etter vår oppfatning er det Svelvik kommune som urettmessig har forsøkt å erverve seg fordeler på fellesskapets bekostning. Det er på høy tid at både politikere og administrasjon realitets orienterer seg i disse sakene. Dom en avsagt og den går ikke i kommunens favør. Hva og hvem er det da ordføreren forsøker å forsvare? Kommunen eller seg selv?

Umyndiggjører gjeldende avtaler

Det blir også besynderlig det ordføreren skriver om «gamle» festeavtaler. Hva forsøker han å si her? At eldre festeavtaler ikke gjelder like mye som nye festeavtaler? Eller mener ordføreren at kommunen ikke skal forholde seg til de festeavtalene de har inngått? Dette er et overraskende innspill, som vi ser på som et forsøk på å bagatellisere og «umyndiggjøre» gjeldende avtaler. Etter vår mening er det de folkevalgte sin jobb å ivareta fellesskapet (innbyggerne) slik at vi alle får en behandling hvor gjeldende avtaler respekteres.

I leserinnlegget benytter ordføreren også begrepet markedspris. Selvfølgelig skal man betale markedspris. Men markedspris er avhengig av hva slags festekontrakt man har. Når kommunen da praktiserer en taksering prosess uten å ta hensyn til festekontraktenes innhold. Ja, da skjønner de fleste at det blir gjort mye feil på dette området. Hvem vet, det er kanskje flere enn oss som sitter med tilsvarende festekontrakter og som har blitt presset til å gjennomføre innløsning på urettmessig grunnlag?

Vi registrerer at ordføreren også synes det er ubehagelig med åpenhet rundt slike saker. Det synes vi er overraskende. En ordfører er som kjent ikke ansatt og han er ikke rådmann, men han er valgt av folket til å representere innbyggerne på en best mulig måte. En åpenhet og dialog rundt viktige politiske saker bør kunne forventes. Heldigvis er flere av våre politiske representanter svært nysgjerrige på hva som skjer utenfor kommunestyresalen, mens vi derimot opplever at ordføreren antyder at han foretrekker den lukkede dørs politikk. Videre skriver ordføreren i sitt innlegg at dette ikke har vært en politisk sak. Det er ikke tilfellet. Et forslag om å trekke anken var opp til politisk behandling i formannskapet 24. mai 2016. Så dette blir en ren ansvarsfraskrivelse.

Denne saken har nå pågått i 2 år og 8 måneder, og selv om vi har vunnet på alle punkter både i Tingretten og Lagmannsretten, så er dette en sak med bare tapere. For det første har kommunen og politikere «gamblet» med rundt 1 mill. kroner av fellesskapets ressurser (hvis man summerer all innsats). Det gledelige unntaket er at det fortsatt finnes politikere som tør å stå opp og engasjere seg. For det andre blir kommunalt ansatte utsatt for stor slitasje når de blir satt til å fronte denne typen saker. For det tredje setter den til side kommunens overordnede mål og fastsatte målsettinger (Boligvekst, levende og attraktivt sentrum, næringsvekst, samt økt samarbeid med private aktører ...). Og sist, men ikke minst oppleves det meget utidig når ordføreren antyder mellom linjene at kommunen må sikre at ingen forsøker å berike seg på fellesskapet bekostning. Det er nesten som man må gni seg i øyne, og lure på om ordføreren har forstått innholdet av dommen. Resultatet av manglende politisk dømmekraft i denne saken har bidratt til at kommunen har forbrukt store summer av fellesskapets midler. Er det å ha respekt for fellesskapet ressurser?

Næringsfientlig

Fra en utbyggers ståsted er det vanskelig ikke å oppfatte denne prosessen som både næringsfiendtlig og totalt uforutsigbar.

Vi sitter igjen med flere spørsmål? Er kommunen villig til å bruke en av kommunens eiendomsutviklere, med den risiko det innebærer for et byggeprosjekt som er i sluttfasen, som prøvekaniner for å teste ut jus? Er det slik politikerne ønsker å tilrettelegge for vekst i kommunen? Er dette den beste strategien for å skape et godt samspill mellom næringsliv og kommune? Vil denne saken motivere private initiativtakere til å satse på utvikling i Svelvik? For dette er realitetene når en utbygger ønsker å gjennomføre et lite, ulønnsomt, men oversiktlig byggeprosjekt i Svelvik kommune. Kanskje det er på tide å komme ut av kontorene og den politiske boblen man befinner seg i, og begynne å fokusere mer på lokalpolitikken og hva som skjer i egen kommune.

Er dette riktig bruk av midler? 

Artikkeltags