Gå til sidens hovedinnhold

Svelvik - fra en innflytters ståsted

Artikkelen er over 11 år gammel
De siste måneders avislesing har vært trist. Det skal stå så elendig til med Svelvik kommune. Mange har kommet med forslag til hva som kan gjøres for å få kommunen på rett kjøl. Andre bare klager over elendigheten.
Her er min påstand: Vi må starte med oss selv!
Hver enkelt av oss må være stolte og skryte av alt Svelvik har å tilby til alle vi møter, og bite i oss irritasjonen over at blomstene i Storgata har feil farge…

For ett år siden flyttet jeg med mann og to barn til Svelvik, etter 36 år i Bærum. En av Norges rikeste kommuner kunne ikke tilby det vi ønsket oss mest av alt; et trygt sted for barna å vokse opp og nærhet til sjøen. I Svelvik fant vi det vi lette etter og mye til.

Barna har fått mange venner og trives i skole og barnehage. Eldstemann er knapt hjemme, det er så mange å leke med. Trygge veier og flotte lekeområder gjør at vi ikke trenger bekymre oss.

De kommunale tjenestene er det heller ingen ting å si på, her er servicegraden høy. Vi har testet biblioteket, helsestasjonen og Sommersnacks. Og da vi dessverre hadde sykdom i huset, klarte kommunen å skaffe oss noen timer med hjemmehjelp. Vi ville utbedre vår private vei, og kommunen stilte på befaring, samme dag!

Svelvik har et aktivitetstilbud til alle. Her drives det med musikk, teater og idrett. For eldstemann har det nesten blitt et umulig valg, for man rekker jo ikke å være med på alt. Arrangementer som Svelvikdagene og feiring på Batteriøya nyttårsaften og St. Hans bidrar også til mangfoldet.

Sjøen og skogen gir rikelig med naturopplevelser. Bademulighetene er mange, og kan kombineres med gratis ferje over til Verket. Det er fisk i sjøen og i vannene, og båtplass er også innen rekkevidde. Om vinteren er det flotte skiløyper og akebakker som lokker.

Naboer og foreldre har ønsket oss velkommen og dratt oss med på aktiviteter og i foreninger. Her er det lett å bli kjent med folk, og folk bryr seg. Alle engasjerer seg i noe og dugnadsånden er stor.

Butikken til Svelvik Produkter og Berle gård besøkes ofte. Og skal vi vise frem det beste av Svelvik, da rusler vi i Storgata og ser på husene og Svelvikstrømmen eller tar en tur til Fossekleiva.

Dette er noe av det jeg har opplevd i løpet av mitt første år i Svelvik, en bortgjemt perle. Før jeg flyttet hit visste jeg knapt hvor Svelvik lå. Nå vet jeg, selv med lang reisevei til jobben i Oslo, at jeg ikke vil bort herfra.
Marianne Garmann Dahle

Kommentarer til denne saken