– Denne vevstolen har en ganske utrolig historie. Vi tror den må ha blitt kjøpt inn fra Tyskland mellom 1930 og 1940 en gang. Men så ble jo den – og alle de andre maskinene her – solgt, da Fossekleiva fabrikk ble avviklet og all produksjon flyttet ned til Berger fabrikk, i 1965. Dermed skulle man jo tro at vevstolen gikk tapt for ettertiden, forteller entusiastiske Merethe Sortland, ved Vestfoldmuseene IKS, som må kunne sies å være mer enn vanlig opptatt av vev og tekstilhistorie.

Og her kommer det utrolige: Da museet i 2015 byttet lokaler – og ble fullstendig fornyet, tok Tormod Myrjord fra Telemark kontakt. Han hadde kjøpt vevstolen i 1965, og siden hadde den vært i daglig drift i vevstua hans i Bø. Nå som han skulle pensjonere seg, lurte han på om ikke museet ville ha den tilbake.

– Og det ville vi jo, ler Sortland.

100 meter pledd

Hun visste dog ikke, på dette tidspunktet, hvor krevende det skulle bli å få demontert, flyttet, satt sammen igjen og – for ikke å snakke om; å få satt maskinen i stand til å veve pledd igjen. Bare det å få skrudd sammen vevstolen, etter transporten fra Telemark, tok to døgn – og da med Myrjords kyndige assistanse.

Dette til tross for at denne spesielle vevstolen ikke er av de mest kompliserte variantene, og kun kan veve ensfargede, rutete eller stripete stoffer.

– Veven har i grunnen vært et sideprosjekt for meg siden 2015, for jeg jobber jo egentlig som pedagog. Heldigvis har vi fått veldig god hjelp fra Sjølingstad Uldvarefabrik utenfor Mandal, som er et nasjonalt tekstilindustrimuseum – med en museumsfabrikk der man fortsatt produserer tradisjonelle ullvarer på de gamle maskinene. Herfra har vi blant annet fått opplæring – og hjelp med å få laget renninga, forteller Sortland.

Sammen med museumskollega Selma Kittelsen viser hun fram «renninga» – som er den svære rullen med garntråder, som ligger klar under vevstolen. Her er det rullet opp totalt 100 meter med tråder – i forskjellige farger fordelt etter mønsteret.

Dette er trådene skyttelen med skal gå mellom og «veve sammen», mens et intrikat hullkortsystem bestemmer hvilke av de totalt 1.100 renningstrådene som skal løftes, hver gang skyttelen går, slik at mønsteret blir riktig. Kittelsen påpeker at dette faktisk er en av de tidligste forløperne til datamaskinen.

Møysommelig prosess

Til slutt må det hele tres inn i maskineriet i vevstolen, slik at hver tråd ligger i rett rekkefølge – og kan løftes opp i henhold til mønsteret. Et tidkrevende og nitidig arbeid.

Sortland forklarer hvordan bare det å få skaffet til veie ullgarn i rett kvalitet og av rett tykkelse var en stor utfordring. Knapt noen produserer denne typen garn lenger, og å få kjøpt kun et begrenset kvantum – av flere forskjellige, men høyst spesifikke farger, var ikke enkelt.

De søkte og fikk noe økonomisk støtte fra Norsk håndverksinstitutt. Etter mange avslåtte forespørsler, fikk de til slutt tak i alt de trengte fra fabrikken i Latvia – som i dag produserer Bergerpleddene man kan få kjøpt i museumsbutikken.

I tillegg var selve vevstolen slitt, og den var heller ikke innstilt for veving av pledd, så her måtte det også mye innsats og justering til – før alt fungerte som det skulle.

Krysser fingrene for lørdag

– Nå står veven klar, og det er påbegynt veving av et av de populære KOSI-pleddene, som ble produsert i flere forskjellige fargekombinasjoner her på Berger fra 1981, forteller Kittelsen

– Men nå er det faktisk et år siden sist vi startet den, så vi håper alt går som det skal på lørdag og at maskineriet holder en stund til, legger Sortland lattermildt til.

Når Svelviksposten er på visitt står hun på farten ut – for å kjøpe et ukjent antall ørepropper. Vevstolen lager visst et svare bråk, så de som ønsker å overvære seansen på museet vil få utdelt hørselvern. De besøkende vil også få se en film som viser hvor mye arbeid det faktisk krever, å produsere pledd av ypperste kvalitet av saueull.

Kjent merkevare

Industrieventyret på Berger startet da Jens. J. Jebsen ankom plassen i 1879 – og kjøpte Berger gård og vannrettighetene til Blindevannsvassdraget.

Berger fabrikk sto klar i 1880 – og Fossekleven fabrikk i 1889, men allerede i 1883 fikk Berger fabrikk sølvmedalje ved Kunst- og industriutstillingen i Christiania for sine tekstiler. Ved verdensutstillingen i Liverpool året etter, vanket det både sølv og bronse for ullvarene fra Berger.

I de kommende årene ble det mange flere utmerkelser for fabrikkene på Berger, som skal ha vært blant de aller første til å veve tepper på Jacuardvev. De produserte pledd helt fra den spede begynnelsen av – og den dag i dag kjenner de fleste til merkevaren «Bergerpledd». Det ble produsert pledd på Berger helt fram til 2002.