En skal observere mye rart før øra henger på halv tolv. Det skjønte vi straks da vi tok turen nedom Knemstranda her om dagen. Dette måtte vel være tidenes aprilspøk, tenkte vi - skjønt vi befinner oss midtsommers på en av de mest barnevennlige strendene i hele Svelviks historie.

Kjenn din historie du raske gutt før du løfter hodet mot nye horisonter. Skal det utformes skilt for skattebetalernes penger og resten av allmenheten er første betingelse at initiativtaker tør å bli våt på beina. Det kan knappest ha skjedd her. For makan til dustete skilt skal du leite lenge etter.

Feil og misvisende opplysninger er boltet opp til et solid skilt midt på vår idylliske familiebadestrand, med hilsen fra Drammen kommune. Det er så vi kunne ledd på oss bakoversveis om ikke indignasjon og harme rant over og ropte på sannferdighet.

«OBS! Brådypt/Sudden depth» står det på skiltet. Fare, fare, krigsmann, døden skal du lide. Joa, mulig det, men ikke før sånn ca. 100 – 120 meter fra land. Du må være glad i gå for å drukne her, for å si det sånn. Knemstranda er et yndet sted for småbarnsfamilier og har vært det i generasjoner på grunn av de langgrunne forholdene. Her har vi krabba i leira siden lenge før vi kunne gå. La oss fortsette med det, - altså mens vi fortsatt er barn.

«OBS! Fare for stein/Danger for rocks» er neste punkt på skiltet. ER’E MULIG!?! HÆ?!? Her snakker vi om langgrunne mudderbanker med bløt leire føttene synker ned i. Og om det henvises til de 5-6 steinene som ligger utafor brygga, hadde det vært langt rimeligere å plukke opp disse, framfor å produsere et kostbart skilt.

Og du må være passa kørka i huet for å stupe fra brygga. Ved lavvann rekker det deg til legga og ved høyvann til låra. Du ser jo bånn med det blotte øyet. Og så fristende er det vel ikke å brekke nakken? Men hvis så er, er det vel ett fett om du treffer en stein eller borrer halve kroppen ned i leira.

Nei, vi må medgi at vi hoderystende med anslag av kink i nakken, er mildt sagt forbauset over hva Drammen kommune kan finne på å bruke penger på.

Fjern heller litt mer av det livskraftige takrørsivet som snart både dekker rødlista arter og den dype kanalen som blei grøfta for ei tid tilbake og som definitivt delte stranda i to. Det finnes for øvrig rikelig med muligheter til å drukne i den kunstig anlagte kanalen ved høyvann, - så om det legges inn ei pil til høyre på skiltet så nærmer vi oss nok mer sannheten.

Knemstranda ble jo nylig vedtatt oppgradert for allmennheten. Da menes det vel også for de minste? Nå skremmes jo unga vekk fra Knemstranda.

Dessuten er dette fantastiske friluftsområdet (om det bare skjøttes vel) nærområdet for både barneskolen og ungdomskolen, - et helt ypperlig sted å lære seg å svømme og holde livredningskurs.

PS! Knemstranda har dessuten null å gjøre med Bokerøya. Bokerøya var i tidligere tider ei øy, nettopp som navnet tilsier. Dessuten staves Bokerøya med en k, ikke to. Men det er kanskje som med Bokken og havresekken. Bokken skrives ikke med o, men med u. Forstå det den som kan.