En politiker på feil side av bordet kan velte selv den beste idè

– Når positive idèer kommer på bordet er det ofte vikarierende motiver som styrer prosessen, skriver Johnny Årnes.

– Når positive idèer kommer på bordet er det ofte vikarierende motiver som styrer prosessen, skriver Johnny Årnes. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ja visst er det makta som rår, men slik skulle det ikke være, skriver Johnny Årnes om saken der bonde Sverre Isaksen fikk nei til hjorteoppdrett av kommunen.

DEL

MeningerKjære bonde Sverre Isaksen. Det finnes selvfølgelig alternative driftsmuligheter på en gård, det må ikke være gris eller hjort. Du må heller ikke ta ut tømmer akkurat nå. Det nekter jeg å tro. Det tolker jeg som et utslag av skuffelse, ja kanskje er du fly forbannet.

Det kan jeg forstå. Jeg er en vanlig innbygger i Svelvik, som fort fant ut at en liten bygdekommune ikke er som en større kommune. Det gjelder på alle områder. Det blir fort visket og tisket i krokene. Alle kjenner alle, tror en i hvert fall. Det som er sikkert er at alle politikere kjenner noen som kjenner noen. Det er ikke alltid fornuften seirer, en liten sak kan fort bli til noe stort. En politiker på feil side av bordet kan velte selv den beste idè. Dessverre har vi i mange sammenhenger sett at politiske saker ikke er bygget på rasjonell tenkning, men på føleri. Her skal vi ikke atter en gang ta opp saker som de siste årene har preget nyhetsbildet i denne lille byen, men det er blitt uvennskap og harde ord er «slengt over bordet» i flere saker.

LES BAKGRUNNEN:

Fikk nei til hjorteoppdrett: – Da starter jeg heller med gris, og det lukter enda mer

Grunneier: – Stenger lysløypa for resten av sesongen 

Politikere i Svelvik har stått fram og frontet sin vilje til nytenkning og invitert til idèdugnad i flere sammenhenger. Når det imidlertid kommer til hælinga så ser vi at det er lett å være positiv bak et skrivebord. I realpolitikken er det verre. Når positive idèer kommer på bordet er det ofte vikarierende motiver som styrer prosessen. Hvem mener hva, hvem side av bordet sitter en på og hvem kjenner jeg. Dette styrer beslutninger mer enn saklig argumentasjon.

Dette inntrykket har jeg dessverre i denne saken også. En god idè blir stemt ned uten gode argumenter, Kristin Surlien blir eplebøndenes beskytter og fraviker partiets positive holdning til nyskapning og sentrale politikeres oppfordring til bøndene om å tenke alternativt. Svelvik er seg selv nok. Inge Hovland tenker visst på boligbyggere, mulig det, men tanken er nær at det er egen virksomhet han tenker på.

Mange av oss vanlige innbyggere, uten føringer til det ene eller andre, sitter forundret og ser en god idè blir klubbet ned av en dobbeltstemme. Fy skam. Ja visst er det makta som rår, men slik skulle det ikke være. Jeg skjønner at du kjære Sverre føler deg liten i møte med bygdedyret, det har mange andre også gjort. Lykke til med anken til Fylkesmannen. Det er vel å tro på julenissen om en tenker at vedtaket blir omgjort i kommunen. Avslutningsvis kan jeg si at jeg kjenner til flere som ikke har turt å satse i Svelvik på grunn av politikere og administrasjonen i kommunen. Kanskje på tide å ikke bare si at kommunen er positiv til nytenkning, boligutbygging og næring, men praktisere at Svelvik har besluttet å være en JA kommune.

LES OGSÅ: Personen som skal bemanne «Klagemuren» i tidligere Sonjas Cafe, kan få travle tider

Artikkeltags