Kan all industri samles ved riksveien, når vi i dag vet hvor viktig det er å verne det sårbare fuglelivet?

Av

Er tiden inne for å se det unike våtmarksområdet på Grunnane med nye øyne? spør Gro Nebell Aronsen.

DEL

MeningerPå linje med både Svelvik kommune og Miljøpartiet de Grønne har jeg respekt for Fylkesmannens ansvar for miljø og sårbare arter. Det er hvordan dette ansvaret håndteres jeg stiller spørsmål ved. Gjennom tilbakemeldinger fra involverte i debatten så langt, forstår jeg det slik at det er turgåere og hunder som forstyrrer det sårbare fuglelivet, og at det derfor er behov for å gjøre tiltak, – men at det er ulike syn på hvordan tiltakene bør gjennomføres.

LES BAKGRUNNEN FOR SAKEN:

Først og fremst er det viktig for meg å få fram at det aldri må være tvil om at det er viktig å verne det sårbare fuglelivet, dyrelivet og naturen. Den kunnskapen menneskeheten sitter med i 2019, med tanke på konsekvenser av menneskelige handlinger og menneskets inngrep i naturen, krever at vi handler med klokskap både lokalt og globalt.

Det skal nå gjennomføres en befaring på kyststien ved Bokerøya, og det ser jeg som veldig positivt. Plassering av det tidligere omtalte gjerdet sørger dessverre for at vi mennesker stenges ute fra naturopplevelsene langsmed sjøen. Naturopplevelsene reduseres til baksiden av mindre estetisk vakre industribygninger på motsatt side av kyststien.

Det har nå kommet opp et nytt skilt som forklarer årsaken til gjerdet som startet debatten, – men fordi informasjon til hundeeiere, turgåere og andre som befinner seg i området står med liten skrift nederst på skiltet, er det relevant å tro at få vil bli oppmerksom på informasjonen. Informasjonen gjengis derfor her: «Fugler blir forstyrret mer av hunder enn av folk. Gjerdet er satt opp for at hunder ikke skal komme ut i reservatet og for at de skal være mindre synlige for fuglene som er der. Slik unngår man unødig stress hos fugler som trenger ro og hvile før de reiser videre. Av samme årsak er det heller ikke lov å gå tur ut i Grunnane naturreservat vår, sommer og høst. Takk for at du viser hensyn! God tur!».

Det at naturreservatet har båndtvang hele året, står dessverre fortsatt kun å lese med håndskrevet tusj.

Jeg har forsøkt å sette meg litt mer inn i verneområder generelt og Grunnane naturreservat spesielt. På Fylkesmannen sine hjemmesider i Vestfold står følgende områdedefinisjon: «Grunnane naturreservat er et av de best bevarte gruntvannsområdene på Østlandet. Det strekker seg fra Bokerøya i nord til Krok i sør, fra riksveien i vest og helt ut til Saltskjær i øst».

Dette utløser flere nye spørsmål fra undertegnede:

– Det største området av naturreservatet ligger ute i vannet, helt ut til Saltskjær. På Miljødirektoratets hjemmesider står det å lese: «I likhet med hurtiggående båter fører vannskutere med seg støy i områder som er spesielt viktige for mange sårbare fuglearter». Hvordan forholder fylket og kommunen seg til dette?

– Med tanke på at «fugler blir forstyrret mer av hunder enn av folk», er det lov med hunder i naturreservat?

– Det er noe usikkert for meg hvilket av områdene kyststien tilhører pr. i dag. Er det Grunnane naturreservat eller Grunnane industriområde? Er det tiltenkte gjerdet også et skille mellom disse to områdene?

– Hvilke tiltak settes i verk for å skjerme fuglelivet fra nåværende industriområde?

– Hvilke tiltak vil settes i verk med tanke på utbyggingen av et større industriområde?

I etterpåklokskapens lys mener jeg det var uheldig å ikke frede større deler av det tidligere store våtmarksområdet til naturreservat i 1981. Er dette uopprettelig? Kan større deler av disse områdene restaureres til våtmarksområder igjen? I dag ligger industrien spredt fra riksveien til kloss inntil kyststien. Kan all industri samles ved riksveien når vi i dag vet hvor viktig det er å verne det sårbare fuglelivet, dyrelivet og naturen?

Øra naturreservat i Fredrikstad har gjennom flere år vært gjennom lignende spørsmålsstillinger og utfordringer, – både med tanke på det sårbare fuglelivet, tilgjengelighet for publikum og grensene til et industriområde. Selv om Øra naturreservat er større, er det interessant å trekke sammenligninger og det kan være mye kunnskap å hente herfra.

I 2016 omhandlet debatten i Østfold følgende: «Myndighetene stenger allmennheten ute fra områder som har stor verneverdi og dermed stor verdi for å skape naturopplevelser. Tanken er at slik utestengelse vil hindre «forstyrrelse» og «trykk» mot fuglelivet. (…) Myndighetene har et ansvar for å verne naturen, men et like stort ansvar for å skape interesse for den naturen som vernes. Den beste måten å skape naturinteresse og dermed interesse for vern, er å gi folk muligheten til å oppleve det som vernes» I Fredrikstad stilte de seg spørsmålet: «Hvordan skal man få støtte for naturvern når folket stenges ute fra det som er vernet?»

Likheter i debatten finnes også med tanke på industrien: I oktober 2018 omhandlet debatten på Øra større vernetiltak: «På Øra kan arealer nedbygges med næring/industri kloss inntil reservatet. Reservatets grenser følger strandsonen, og det som skjer på land er fritt fram for dem som eier grunn, som for eksempel Fredrikstad kommune.»

I november 2018 bevilget politikerne i Fredrikstad kommune 1,5 millioner til oppgradering av naturreservatet. Hovedhensikten er å gjøre området mer tilgjengelig for mennesker, – etter modeller fra Sverige og England som har stor kompetanse på hvordan mennesker kan være tett på sårbare fuglearter uten at dette utgjør en trussel for fuglene.

I januar 2019 omhandler debatten rundt Øra naturreservat at det er ønskelig å frigi et ekstra område til naturreservatet slik at det kan skapes enda flere gode opplevelser for menneskene, samtidig som både natur, fugleliv og næringsinteresser ivaretas.

Er tiden inne for å se det tidligere unike våtmarksområdet på Grunnane med nye øyne?

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Svelviksposten.

Artikkeltags