Verdighet i praksis

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDatoen er 3. juli, stedet er Fjordparken i Nesbygda. Jeg sitter på stranda med min lille familie, sola steiker fra skyfri himmel, gradestokken har passert 30 varme. Det er sommer i Norge.

Fra ytterst på fjordparken ser jeg en stor, sort minibuss som parkerer ved stien ned til stranda. Ut av bilen kommer det fire damer som blir stående ved inngangen til minibussen, de strekker ut hendene sine og hjelper en liten hærskare av nydelige eldre mennesker ut av bussen. Det går smått ned den lille stien.

Jeg blir sittende og se, fascinert av den omsorgen og genuine interessen de ansatte viser de eldre.

Fortsatt fascinert, med sola i ansiktet legger jeg merke til at de ansatte tar med seg tre av de eldre damene bort til sandstranda. 
Den ene ansatte setter seg ned på huk og tar av sko og sokker til den gamle damen. Hånd i hånd går de ned til sandstranda, føttene treffer sanda, sola lyser opp ansiktet, et ansikt med et smil ikke ord kan beskrive, vannet kjøler ned føttene og livet er komplett.

Tårene mine triller, jeg er vitne til det jeg kaller, verdighet i praksis. Noe som ses for sjeldent. 
Ungene mine bader og tårene mine triller, fordi jeg vet at en dag er det min tur, en dag er det vår tur, vi kommer dit, vi blir eldre og tankene på at det finnes så mange mennesker som kan vise så mye verdighet i en liten handling, gjør meg trygg og takknemlig.

Takk til ansatte ved Svelvik sykehjem som virkelig gjør en forskjell.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Svelviksposten.

Artikkeltags