Ekteparet Unn Kristin og Trond Hofmann i Svelvik-bedriften Renotec as vet mer om avfall, enn de fleste av oss ønsker å vite. Fra tradisjonell avfallshåntering fra tusenvis av husstander i Drammensregionen, til drifting av gjenbruksstasjon - har nå veien gått videre, innenfor nisjemarkeder, spesielt rettet mot små og mellomstore næringer. Det være seg frisører, jordbruksnæring, båthavner, bilverksteder, til selv små lokalaviser som oss. Det handler i stor grad å bistå til å finne veien gjennom en jungel av regelverk og pålegg.
- Regelen er i grunnen enkel, alle virksomheter som har et organisasjonsnummer, kommer innenfor vår - fremtidige - kundegruppe, forteller Hoffmans.
Markedet er enormt, forteller de to, som i selskapet har med seg ytterligere ti medarbeidere, som både gir råd, drifter og samler inn avfall, fra den minste virksomhet, opp mot de større.

SIKRET SEG FLERE
STORE KONTRAKTER
Én av de kanskje viktigste samarbeidspartnerne til selskapet, er RfD, eller Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, som det egenlig heter. Det er dette selskapet som utlyser anbudskonkurranser, og hvor altså Svelvikfirmaet har sikret seg flere kontrakter. Nå vil de imidlertid også et steg videre.
- Med bakgrunn i dette har vi derfor også sagt opp avtalen om drifting av Gjenvinningsstasjonen i Svelvik. Faktisk er det andre som overtar driftsansvaret, allerede fra fredag denne uke av. Vi velger i stedet å se på andre muligheter hvor det er en vel så stor utfordring vi står overfor, fortsetter Hoffmans.
Men fortsatt har de med seg en portefølje av avtaler som drifting av småanlegg, innsamling av såvel spesialavfall som farlig avfall - til også innsamling av tekstiler, fortsatt på vegne av RfD. Men, det hele er ôg organisert gjennom et par-tre forskjellige firmaer, men dog under den samme ledelse; Hofmanns!

VI SKAL IKKE BLI
FOR STORE!
Renotec as har en klar filosofi bak sin driftsmåte. - Det er ikke noe mål alene å bli så store, men i stedet å være kjent for pålitelighet, gode avtaler og drifting, som gjør at kundene ikke nødvendigvis binder seg opp til lange avtaler, men bruker oss når de selv føler behovet. På den annen side, vi drifter også, og avtaler samtidig, innsamling av forskjellig avfall. Som f.eks. vår siste satsing; innsamling fra båthavner i Drammensregionen.
- Akkurat nå i disse dager er vi i ferd med å utplassere stålcontainere i tilsammen 20 båthavner i regionen. Her kan man sette fra seg emballasje fra bunnstoff, frostvæske, rester av olje diesel/bensin m.v., fortsetter Unn Kristin og Trond Hofmann. Et nisje de begge har stor tro på.
- Vi hadde én container utplassert i SMFs båthavn i Svelvik i fjor, det resulterte i 180 kilo malings- og bunnstoffrester, foruten 15 batterier, for bare å nevne noe som båthavna selv måtte levert inn ved Lindum i Drammen, legger Trond Hoffman til.

DOKUMENTASJON
Det helt nye i avfallsbehandling for små og mellomstore virksomheter, er at man nå i stor grad er pålagt å dokumentere hvordan man kvitter seg med “farlig avfall”. Her er uvitenheten gjennomgående stor, nettopp fordi man i mindre virksomheter ofte oppfatter brukte ting som tradisjonelt “restavfall”, og ikke spesialavfall eller farlig avfall, slik det egentlig er, sett fra ut fra miljøvernmyndighetenes regelverk.
- Her man kan man fort gå i baret, om man ikke følger med i timen, sier Unn Kristin Hofmann, og kan vise til uttallige eksempler.

GÅ INN PÅ
www.norsas.no
Er man i tvil om hvordan de forskjellige avfallstyper får sin betegnelse, er det enkelte rett og slett å oppsøke nettsiden www.norsas.no. Her finnes oversikt over nær sagt hvert tenkelig - ôg utenkelig - produkt, som har fått sin spesialbetegnelse, og derfor ikke skal gå i den tradisjonelle restavfallsbeholderen, som de fleste har.
- Ta f.eks. en frisør. Både spraybokse, hansker, folie man bruker ved farging etc. er per definisjon spesialavfall, og skal samles inn etter egne, gitte rutiner. Her er det viktig å gjøre seg kjent med regelverket. Det er den enkelte virksomhets ansvar å sørge for dokumentasjon, for hvordan man har kvittet seg avfallet.

EKSEMPEL
Akk, og Gud forby men Unn Kristin Hofmann ser seg rundt i lokalavisens lokaler. - Skulle denne virksomheten bli nedlagt over natta, ville det bli en kjempejobb å rydde ut, sortere, og ikke minst kassere de forskjellige produkter dere har. Her gjelder alt fra tomgods fra klorin og salmiakk (som IKKE skal kombineres, under noen som helst omstendighet), til demontering av kopimaskin med pulver som ét problemområde, dernest selve maskinen, med glass i, plast og metall. Alt skal hver-for-seg i den videre syklusen for destruksjon - ôg siden også gjenbruk. For ikke å snakke om fjernkontrollen til TV’n, det er også spesialavfall, kjøleskapet, datamaskinen, glass, batterier, mikrobølgeovn, kaffetrakter, gulvbelegg og strie på veggene.
Tilsammen snakker vi 15-20 forskjellige avfallskategorier, som det er vår. lokalavisens plikt, o dokumentere hvordan vi ble kvitt.
Men heldigvis, den aller største mengden av det avisa faktisk driver med, å gi ut en bitte-bitte-liten avis, det går rett inn i den mobile makuleringsmaskinen, som “kvitteres ut” med vekt, og dokumentasjon på at restene er destruert etter statens krav. Akkurat det er en lettelse, for en smule bla’fyk.