Gå til sidens hovedinnhold

Null og moderat befolkningsvekst har vi forsøkt i noen tiår

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg vil at Svelvik skal være en levende by – en by i vekst og en by i utvikling. Etter tiår med stillstand, har vi endelig en mulighet til å få til noe som kan bli et virkelig positivt bidrag til Svelviks byutvikling. Skal vi gripe denne muligheten?

Null og moderat befolkningsvekst har vi forsøkt her i Svelvik i noen tiår. Det har resultert i blant annet butikkdød, barnehagedød og skoledød. Samtidig ønsker vi oss ny vei og bedre kollektivtilbud, som er krevende å få til med et begrenset befolkningsgrunnlag. Skal denne utviklingen snus trenger vi rett og slett flere folk som bor i byen vår.

LES OGSÅ: Sørensen om høyhus og 450 nye boliger: – Et angrep på Svelviks sjel og historiske uttrykk

Eiendommen Svelvik Papirfabrikk har ligget ferdig regulert med boligbygg i 10-12 meters høyde i et tiår uten at noen utbygger har funnet lønnsomhet i realisering. Hvis vi ikke legger til rette for et prosjekt med mulighet for lønnsomhet, vil forfalne rønner av gamle industribygg bli stående og forsøple Svelvik langt inn i fremtiden.

Et samlet kommunestyret vedtok i den nye kommuneplanen fra 2015, etter massiv innbyggermedvirkning, at det skal bli økt boligvekst gjennom transformasjon av området Svelvik Papirfabrikk med høy utnyttelse, og åpnet for konsepter som utfordrer eksisterende struktur og arkitektur dersom det vurderes å bidra til ønsket vekst og attraksjon.

Høy utnyttelse betyr i denne sammenhengen også i høyden. Kommunestyret lot også være å vedta høydebegrensninger for dette området, nettopp for å åpne opp muligheten for signalbygg i form av høyhus.

At en potensiell utbygger gjennom sitt mulighetsstudie tar kommunestyrets vedtak og intensjon på alvor bør applauderes. Den potensielle utbyggeren ønsker å investere 1,2 milliarder kroner i Svelvik, har finansieringen på plass og står klar til å starte opp reguleringsprosessen som må til for å få til en utvikling.

Selvfølgelig skal vi ta vare på det som er idyllisk og unikt i Svelvik, og kommunestyret har i kommuneplanens arealdel tydelig definert sentrumskjernen, Øvre Svelvik og eneboligbebyggelsen med eplehager som noe som skal tas godt vare på. Det vi ikke skal ta vare på er de gamle industribyggene som forsøpler byen vår. Hvis vi ikke åpner for et prosjekt det kan være lønnsomhet på papirfabrikkeiendommen, er det helt sikkert at det ikke skjer noe her i årene som kommer heller. Det vil være et stort tap for Svelvik!

Noen trekker frem Holmsbu som idealet for utvikling av Svelvik Papirfabrikk. Det er ingen tvil om at det er fint der, men besøker man Holmsbu utenom båtsesongen er det stein dødt. Det er ikke et slikt Svelvik jeg vil ha. Jeg vil at fremtidens Svelvik skal være en by med flere mennesker som bidrar til aktivitet og liv i byen hele året.

Høyre og jeg har ikke tatt stilling til antall etasjer, og 15 etasjer er nok i meste laget. Likevel er ideen om å se på høyder for å redusere bygningers fotavtrykk på bakken, åpne opp nye siktlinjer mot vannet, lage nye turveier, plasser, parker og brygger noe vi bør møte med åpenhet. Tetthet, fasader, utforming og hvor mange etasjer vi vil ha må vi ta endelig stilling til gjennom det kommende reguleringsarbeidet, etter innspill fra og i dialog med innbyggerne i Svelvik.

Så tilbake til spørsmålet jeg stilte innledningsvis: Nei, kan ikke være svaret! Svaret må være ja, så kan vi sammen utvikle Svelvik til den levende byen den fortjener å være!

Kommentarer til denne saken