Grunnane naturreservat – en perle som må blankpusses

En gravand er en av karakterartene i naturreservatet.

En gravand er en av karakterartene i naturreservatet.

Av

Økende befolkning, ønske om aktivt friluftsliv i strandsoner og stadig minkende våtmarksareal langs kysten utfordrer naturforvaltningen. Da må vi gjøre kloke grep. Et av de aller fineste og viktigste naturområdene i Vestfold er Grunnane naturreservat, men utbyggingsplaner i nærheten gir grunn til bekymring.

DEL

MeningerSvelvik kommune har startet opp arbeidet med reguleringen av Grunnane næringsområde i Svelvik.

Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for næringsvirksomhet og noe handel, men kommunen understreker også at man ønsker å sikre naturområdet Grunnane naturreservat, som ligger tett ved.

Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for reservatet, og det er nå viktig at kommunen spiller på lag for å sikre at verneverdiene i reservatet blir godt ivaretatt. Utbyggingen må ikke kommer for nær reservatet slik at fuglene og livet i reservatet blir taperne.

Våtmarken og gruntvannsområdet på nordsiden av veien ut til Bokerøya bør beholdes i sin nåværende form og sikres gjennom fremtidig arealdisponeringer. Dette er verdifull naturareal, som blant annet brukes av gjess og ender.

Fylkesmannen laget en forvaltningsplan for området i 2013, og allerede da ble forstyrrelser pekt ut som den viktigste belastningen på fuglene. Forstyrrelser kommer både fra turgåing langs Knem natursti (Kyststien), båtbruk og fiske. Slik det nå er, går den merkede traséen på steinfyllingen som avgrenser naturreservatet fra industriområdet. Likevel opplyser Fylkesmannen at fugler som beiter på mudderflatene og i gruntvannsområdene i reservatet blir forstyrret av turgåere.

Vi kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det vil være med en betydelig buffersone mellom industriområdet og reservatet.

Detaljreguleringen må derfor trekkes vekk fra reservatet, slik at man får plass til både skjerming fra Kyststien mot reservatet og selve stien med trivelige og praktiske omgivelser.

Våtmark er spesielt viktig for fugler og naturmangfold. Områdene vekk fra fjære og vann kan være fattige både i mangfold og antall fugler, men det fuktige elementet gjør utslaget. I våtmarka tripper den lille linerla på mudderet sammen med ender i alle fasonger og farger. På kort tid har man gjerne oppdaget flere titalls arter. Her er den biologiske produksjonen påtakelig stor, og fuglene vet å utnytte dette.

Forslitt og oppbrukt, men likevel, merkelappen super-natur er en god beskrivelse på våtmark. For fuglene representerer våtmark et gedigent matfat, og fugler som ikke nødvendigvis hekker i området tiltrekkes av spirende vannplanter og fiskestimer. Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan derfor ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Våtmarker har også tiltrekningskraft på mennesker. De åpne områdene gir utblikk og utsyn, samtidig som de inneholder spennende vegetasjon og biologisk mangfold.

Konsekvensene av forstyrrelser er ofte underkommunisert. Ved Grunnane naturreservat er dette en særlig relevant problemstilling på grunn av de større ansamlingene vadefugler som tidvis er i reservatet, og som på høyvann presses opp mot land, eller som tiltrekkes av vegetasjonsbeltet i overgangen mellom vann og land.

Men, utfordringer er til for å løses!

Bildet viser en gluttsnipe. Den hekker lengre nord i landet og bruker reservatet til næringssøk på trekket til og fra Afrika.

Bildet viser en gluttsnipe. Den hekker lengre nord i landet og bruker reservatet til næringssøk på trekket til og fra Afrika.

Artikkeltags