20 år etter hjelpesendingene fra Svelvik

Inngangen til aldershjemmet i Timisoara. Fra venstre lege og daglig leder ved aldershjemmet, Ildikó Bárányi, Péter Gombos, Aslaug Gombos, Ágnes Gombos Lengyel og lege Ferenc Bárányi.

Inngangen til aldershjemmet i Timisoara. Fra venstre lege og daglig leder ved aldershjemmet, Ildikó Bárányi, Péter Gombos, Aslaug Gombos, Ágnes Gombos Lengyel og lege Ferenc Bárányi.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Gjensyn med byensom for tjue år siden samlet Svelvik til flere storstilede innsamlinger. Aslaug og Péter Gombos fra Svelvik har vært tilbake.

DEL

Mange vil huske høsten og vinteren 1989-90, da Berlinmuren forsvant og jernteppet mot land i det østlige Europa gikk i oppløsning. Særlig dramatisk var det i Romania, der presidentparet regelrett ble skutt, og der informasjon om ufattelig nød etter hvert ble kjent i vest. Trangen til å hjelpe var stor, og her i Svelvik stilte i første rekke Asle Larsen, Astrid Høyen og Åsmund Marthinsen seg i spissen for en storstilt innsamling for trengende i Romania. Det ble knyttet kontakter mellom en katolsk menighet i Ungarn og en tilsvarende i den ungarsk talende delen av Romania, og slik kunne den første bussen med hjelp fra Svelvik legge i vei med Asle Larsen som sjåfør og Péter Gombos som tolk. Bestemmelsesstedet var kurbyen Buzias, noen mil øst for storbyen Timisoara. Gruppen på åtte svelvikinger ble her møtt av den unge katolske presten Péter Szabó og ordfører Costi som organiserte fordeling av hjelpen til fem forskjellige større arbeidsplasser i byen. Pakker med klær og sko og mye mer ble tatt i mot i stor takknemlighet og fordelt videre internt.

I løpet av 1990 ble flere sendinger organisert, og mange i Svelvik fikk et forhold til byen Buzias, enten gjennom besøk, eller gjennom reisefortellinger fra folk som hadde vært der. Det var også gjenbesøk fra Buzias. Péter prest og ordfører Costi ble invitert til Svelvik. Ved den anledning ble det holdt en økumenisk messe i Svelvik kirke. Av innsamlede midler ble det også skaffet til veie en alba (messeklær) til den katolske kirken i Buzias.

I forlengelsen av hjelpesendingene til Buzias var også givergleden i Svelvik stor for å gi pengestøtte til bygging og etablering av et aldershjem i Timisoara for enslige eldre. Blant annet arrangerte Svelvik Rotary et lotteri som resulterte i en god slump penger som muliggjorde ferdigstillelse av aldershjemmet i 1992. Dette hjemmet er fortsatt i full drift.

Tyve år er gått siden 1990, Romania som land er kommet på fote og er nå medlem av EU. For noen uker siden var vi, Aslaug og Péter Gombos, på et par dagers besøk hos Péter Szabo som for tiden er sogneprest i et knippe landsbyer nord for byen Arad. Oppholdet innbefattet besøk på aldershjemmet i Timisoara, samt en snarvisitt i Buzias.

I strålende septembervær ble hovedgaten i Buzias med rådhuset, apoteket og hotellet Silagio foreviget. Alt var til å kjenne igjen. Men absolutt lysere og mer i stand enn for tyve år siden. Det ene av de store kurhotellene var modernisert, parken var der den var, og det var ganske så mange flere biler overalt! Hotel Silagio var imidlertid ikke i drift.

Det var hyggelig å oppleve Romania igjen. Landet er trygt å ferdes i. Overnatting, mat og drikke er rimelig sett med vår valuta, og veistandarden absolutt akseptabel. Dette som tips til den som skulle finne på å dra på biltur til Romania, et utland litt bortenfor andre utland.







Artikkeltags