Syd i Homansbergbukta utenfor Knemstranda seiler det nå opp ikke mindre enn tre gigaprosjekter midt i torskens matfat. To av de er allerede velsignet av Drammen kommune ved at de er tatt inn i arealplanen - rådmannen ønsker at politikerne skal vurdere prosjektene nærmere. Det tredje prosjektet følger tett på.

Hvorfor ikke godkjenne alle tre med det samme? Da får vi 2500 båtplasser, flytende boliger og et ellevilt badeland som helt klart setter Svelvik på kartet så det suser.

Tenk å sitte på Bokerøya å nippe til vinglasset mens du skuer ut over Grunnane naturreservat som nærmeste nabo. Det gjør jo idyllen fullstendig perfekt og total.

Se hva Svelviksposten tidligere har skrevet om prosjektene som nevnes nederst i saken.

Så moro det måtte ha vært å være privat utbygger med baken full av penger i en storkommune som Drammen. Ikke bare er det omtrent plent umulig å ha oversikt over alle kriker og kroker i denne kommunen, men til overmål settes private utbyggere til å sørge for viktige konsekvensutredninger i sine egne utbyggingsprosjekter. Her snakker vi ikke bare om bukken og havresekken, her snakker vi faktisk om merra den blinde i tillegg.

For at det raserer viktige yngle-, fiske-, og fugleplasser, samt friluftsområder for allmenheten i samme slengen, er fort gjort å glemme i utbyggingsrusen som nå foregår langs fjorden i Drammen.

– Drammen kommune går nærmest baklengs inn i framtida, med et flertall av politikere som ikke akkurat kan beskyldes for å være spesielt opptatt av klima og miljø.

Utbyggingsprosjektene i den indre Drammensfjorden med påfølgende planer i ytre Drammensfjord taler et tydelig språk, - her er det så å si fritt fram å bygge i 100-metersbeltet. Drammen kommune går nærmest baklengs inn i framtida, med et flertall av politikere som ikke akkurat kan beskyldes for å være spesielt opptatt av klima og miljø. Ingen lærdom av hva Oslo har mistet i sine utallige utbyggingsprosjekter langs fjorden og som de nå smertefullt erfarer med en døende fjord. Nei, i Drammen pakker rådmannen planene pent inn i ny arealplan, mens øynene lukkes for torsk og andre fiskeslag som lider når menneskene forsyner seg av matfatet deres, ålegrassengene.

Mens Oslofjorden dør, har Drammen kommune intakte ålegrassenger som de tilsynelatende er beredt til å ofre for å få flere båter på fjorden. Om en større båthavn ikke skal skygge for ålegrassengene i Homansbergbukta og virvle opp sedimenter fra leirbunn og legge ålegrassengene brakk, må den trolig plasseres midt uti skipsleia.

Og naturreservatet er det absolutt ingen fare for, argumenterer ivrige utbyggere.

– Spørsmålet er imidlertid om rådmannen og politikerne bryr seg og er villig til å lytte

Fugl og fisk bryr seg da vel pokker ikke om at naturreservatet ligger på den andre siden av Bokerøyveien, knapt et steinkast unna. Så vidt jeg veit har verken fugl, fisk eller småkryp kommet så langt i sin evolusjon at de har lært å lese. De lander der de alltid har gjort, der maten er, på begge sider av Bokerøya. Og det er helt klart at mat og nødvendig ro vil forsvinne med 1000 båtplasser eller annen galskap som badeland eller feriehus for fiffen midt i bukta.

Jeg øyner likevel et håp. Behovet for store båthavner for Oslo- og Drammensfolk i Svelvik forsvant mer eller mindre da godkjenning av tilsvarende planer i Sande/Holmestrand var et faktum. Spørsmålet er imidlertid om rådmannen og politikerne bryr seg om det. Og vil de lytte til Statsforvalterens, Fiskeridirektoratets, Norsk forening for Friluftsliv og Naturvernforbundets viktige motargumenter for bevaring av livet i fjorden og på land? Det gjenstår å se.

Min oppfordring: Ja, til utvikling, - men ikke ødelegg fine natur- og friluftsområder for menneskers grådighet og stadig økende behov for ytterligere forbruk.

LES OGSÅ: