– Jeg var veldig sjenert på barneskolen, så det passet meg kjempebra. Da sitter man bak et forheng med dukken i hånda. Det var en frihetsfølelse å spille med dukkene, sier Christin Grilstad Prøis til Svelviksposten.

Forfatteren, skuespilleren og musikeren har gjennom store deler av hennes voksne liv vært en viktig del av teater og musikk i hjembyen Svelvik. Det hele startet på barneskolen med læreren Signe Skau, som var en forekomstkvinne på 70-tallet med dukketeater, ifølge Grilstad Prøis.

Hun forteller at det å kunne sitte bak et forheng og lage rare stemmer og opptre, var forløsende for henne som liten jente.

– Det var en igangsetter til å eksperimentere mer med stemmen.

Grilstad Prøis gikk på den gamle sentrumsskolen i Svelvik og var bosatt på gartneriet på Høyen som foreldrene hennes drev.

– Jeg var fra landet og var ikke så vant til folk. Jeg var litt rar og en nerdunge, litt snål.

På gartneriet vokste svelvikingen opp i en verden som stort sett var omringet av voksne. Hun meddeler at det i en grad stimulerte mye til fantasien.

– Jeg tuslet rundt og telte fugler og tenkte rare tanker, ler hun.

LES OGSÅ: Nå er planene for årets forestillinger klare: – Dette er virkelig siste mulighet

Opprørstrang

Barneskoleårene ble med det starten på den store reisen og teaterverdenen hadde fått et lys i den lille jentas liv. Da ungdomsskoleårene kom, beskriver svelvikingen en tid i livet hvor hun sto i opposisjon.

– Det ble en veldig opprørstrang, hvor jeg var ute og tura litt.

Som 16-åringen møtte hun Sande-gutten.

– Så plukka Pål meg opp fra en grøft og redda meg, tror jeg, meddeler Grilstad Prøis. 

De to ble til slutt et par og med tette mellomrom fikk de deres fire barn. Mens hun jobbet på kulturskolen i Svelvik, kom den store skrivelysten.

Sammen med Hilde Midtstue kom ideen om det pedagogiske materialet som satte i gang det hele med musikkspill-lopper, hvor de lager teaterstykker til ulike trinn på skolen, som de senere fikk statsstøtte til å produsere.

– Jeg synes det var gøy å sitte og skrive dramatikk. Jeg fikk helt los. Det var en veldig fin tid.

Etter det har det kommet flere med bøker og dramaturgisk arbeid fra svelvikingen. Med en rekke barnebøker fra «Den lange pølsemiddagen», serieromanen «Cornelia» og «Livets lenker» og «Heksagon-bøker», som ved en tilfeldighet ble et teaterstykket etter forespørsel fra arrangørene for Svelvikdagene for 20 år siden.

Til tross for at Grilstad Prøis i en årrekke har skrevet bøker, er det teater som står henne nærmest, skal vi tro henne selv.

– Når jeg skriver bøker så føler jeg meg som en pottemaker. Det er ikke det jeg synes er morsomt. Det er når jeg kan gå inn å lage noe som er skuespillerbasert. 

– Man skjønner ikke helt konsekvensen av hva man setter i gang, sier svelvikingen.

Med et høyt press fra forlagene for å skrive ferdig flere bøker på korte perioder, har det ikke vært like lett med et familieliv midt oppi en periode hvor det meste dreier som å skrive og unngå skrivesperre.

– Jeg føler jeg har gått glipp av mye, spesielt når jeg skrev langserien min. Da satt jeg på kontoret og bare skreiv, mens verden suste forbi.

LES OGSÅ: Interessen har virkelig tatt til: – Det har jo helt klart blitt en suksess

TV-livet

Mens teater, skriving av bøker og musikaler har blitt en del av hverdagen til Grilstad Prøis i huset på Sand, kjenner nok folk flest hun mest for deltakelse i flere TV-programmer, deriblant TV-serien Sofa.

I 2008 deltok familien på Den store reisen, hvor de bodde hos en familie i Amazonas. Hun forteller at det var en utfordring i den måneden de var der.

I perioden før de skulle dra nedover, var det ingen av de som viste hvor reisen skulle ende.

– At vi skulle havne i et gjørmehull midt inne i Amazonas, det slo meg ikke. De vi bodde hos var fantastiske, men maten var et problem og det var utrolig lange dager.

– Jeg er takknemlig for at vi fikk være med. Man lærer veldig mye om seg selv og verden. Den viktigste lærdommen er kanskje at folk er folk uansett hvor de bor.

– Det var veldig fint at alle fikk være med, da vi har et familieminne. Det hender vi plukker fram videoene og ler oss skakk i hjel.

LES OGSÅ: Skiltet på Knemstranda vekker oppsikt – Svelviksposten sjekker påstandene

Vemodig

Til tross for at svelvikingen har reist Norge rundt med forestillinger og skrevet et mengde bøker, forteller hun at det aldri har vært noen drøm bak alt.

– Det har bare ballet på seg. Det er noe med å se muligheten også. Det er en balansegang. Jeg har hele tiden vært opptatt av at det skal være jobben min og at jeg skal kunne leve av det. Det å gjøre fritiden til jobb, sier hun og legger til at det gir en del stengsler.

Ekteparet Prøis har gjennom 20 år reist landet rundt og hatt forestillinger med Heksagon og Boboz. Hun forteller at de stadig snakker om at de etter hvert må sette en sluttstrek.

– Det kommer til å bli vemodig, meddeler hun.

Med en siste forestilling av den tradisjonelle sommermusikalen Den Gode Hensigt i august, er det mer som står på planen for Grilstad Prøis.

– Jeg driver å leser inn bøker som skal bli lydbøker. Så er det juleturné i Drammen og i løpet av høsten, så skal jeg lage musikken til den nyte forestillingen av Den Gode Hensigt. Jeg har og lovt å skrive ferdig tre bøker før jul, sier svelvikingen.

LES OGSÅ: For 25 år siden tok Ivan sjansen: – Det var helt vilt