Kneskjælven 2017 blir den 36. runde

MÅL I SIKTE: Det lavet tettere og tettere ned med snøen utover lørdagen under fjorårets utgave av kneskjælven. Arkivfoto.

MÅL I SIKTE: Det lavet tettere og tettere ned med snøen utover lørdagen under fjorårets utgave av kneskjælven. Arkivfoto.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Siden 1981 har man hatt Kneskjælven med ett unntak.

DEL

Lørdag 4. november er Berger og Svelvik O-Lag igjen klare med den lokale styrkeprøven Kneskjælven. Det er den 36. gangen den arrangeres. Kneskjælven har i mange år vært et velkjent arrangement i idretts-Svelvik, men også i mange idrettsmiljøer utenfor kommunens grenser. De 35 første årene, har 860 forskjellige personer fullført Kneskjælven til sammen 3500 ganger. Med bare et par uker igjen til neste løp, kan det være hyggelig å ta et lite tilbakeblikk på dette arrangementet som så mange i Svelvik har et forhold til.

LES OGSÅ: Det er festivaltid i Fossekleiva

Starten i 1981

Løpet ble startet av Thor Arne Berg og Thor Bjørnstad i 1981. Utgangspunktet var ønsket om et løp som gikk over alle kartene o-gruppa i Svelvik Idrettsforening på den tiden disponerte. Resultatet ble start i Stomperuddalen i Nesbygda, med en post i sydenden av hvert av de 4 kartene, og med målgang ved Sommerfjøset på Berger. Siden arrangørene selv også ønsket å løpe, så ble det bestemt at kartene skulle deles ut torsdagen i forkant av løpet. 34 løpere fullførte denne første utgaven av Kneskjælven en søndag høsten 1981. Selve navnet var det visst nok Arne Johansen som fant på.

I 1982 ble Kneskjælven gjentatt med en idé om at det skulle være samme løype hvert år. Arrangørene hadde nå fått tid på seg til å skaffe merker til de som hadde fullført de to første årene, og dette er årsaken til at man i Kneskjælven ikke får merke for første gangs deltakelse, men etter andre gang. 27 løpere fullførte denne gangen.

I 1983 tok løpet en helt annen retning. Da var det ikke lenger snakk om raskeste vei mellom Nesbygda og Berger med færrest mulig poster. Det ble et mer krevende o-løp med mange poster. Løypa ble også tidenes lengste, da traseen gikk vest for Blindevannet. Noe som ikke har blitt gjentatt senere.

I 1987 var Berger skole mål for Kneskjælven for første gang. Det ga en mye hyggeligere ramme rundt arrangementet ikke minst for alle som kom for å se på målgang. For løperne var det selvfølgelig kjærkomment med en dusj. I starten var det med en dame og herre garderobe med en felles dusj i midten. Fordelingen av dusjen gikk sånn passe bra. Etter utbygging på Berger skole ble også disse fasilitetene mye bedre. Med mål på Berger skole kom også den fantastiske serveringen som Kneskjælven er blitt så kjent for. Nå begynner løperne å drømme om kaker og nystekte vafler lenge før de når Brekke gård. Dette var også første gang det ble satt opp buss fra Berger skole til start i Stomperuddalen.

Vi må fram til 1989 for å finne den første bemannede matstasjonen på Fokslemyr. Før det besto serveringen stort sett av en bøtte med saft. Den ble satt ut noen dager i forveien og hadde flere ganger fryst før de første løperne dukket opp. Den første matstasjonen som i mange år var på Påskefjellet ved Damvannet, var bemannet allerede før dette.

Mye snø

Høsten 1992 ble Kneskjælven avlyst på grunn av for mye snø. Det ble da bestemt å arrangere løpet 1. mai 1993. Denne dagen falt på en lørdag og hva passet vel da bedre enn å møtes på Hilmars (nå Dreggen) for en liten sammenkomst etter løpet. Dette ble en stor suksess og var starten på banketten som den dag i dag er en viktig del av Kneskjælven arrangementet. De senere år har opp mot 120 deltakere og arrangører møttes på Gamle Frithjof for god mat og drikke, premieutdeling og en hyggelig avslutning på en flott dag. I 1993 ble det dermed både Kneskjælven i mai og Kneskjælven i november.

I 2008 lå det an til en formidabel deltakelsesrekord med 207 påmeldte. Men kvelden før 1. november ble man nødt til å avlyse løpet p.g.a for mye våt og kald snø. Det var rett og slett ikke forsvarlig å sende så mange ut på en så lang tur. Det ble da umiddelbart bestemt at løpet skulle flyttes til 25. april 2009. Men 9. april lå det fortsatt 60cm snø i Svelvikmarka og det var flotte skiforhold. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å avlyse nok en gang. 2008 er dermed det eneste året Kneskjælven ikke har blitt arrangert på over 30 år.

Og hvem husker ikke i fjor. Når kartene skulle deles ut hadde det så vidt kommet litt snø. Værmeldingen gjorde at man håpet på at dette skulle gå over til regn. Det ble derfor bestemt at løpet skulle gå som planlagt. Men natten før løpet kom det opp mot 40cm snø i Svelvikmarka. Allikevel var det 128 som stilte til start og 118 kom seg helt til Berger skole.

Med kartutdeling på torsdag og løp på lørdag var det selvfølgelig noen som så muligheten for en liten treningstur i løypa på fredag. Dette ble ikke helt rettferdig overfor dem som ikke hadde mulighet til å ta seg fri fra jobben for litt «tjuv trening» så løsningen ble å legge kartutdelingen på fredag kveld.

De som sørger for skjælvne knær

Thor Bjørnstad er fortsatt Kneskjælven General og med seg har han en liten håndfull medhjelpere som tar seg av løyper, postutheng, løper materiell og påmeldinger. Men det er på ingen måte disse som gjør det mulig å arrangere et løp som Kneskjælven. De som virkelig bidrar er alle de som står opp grytidlig for å være klar på start før kl. 8, og som holder ut til siste løper er i mål. Alle de som bemanner de to matstasjonene langt til skogs, og ikke minst gjengen på Berger som sørger for at alle får flott servering ved målgang på Berger. Bål og ekstra servering til både seg selv og løperne, er det en kompisgjeng som står for. De får tips om en god plass til dette før løpet. Alle sammen stiller de opp år etter år for å skape en minnerik dag i Svelvikmarka.

Berger og Svelvik O-Lag ønsker arrangører, nye og gamle deltakere samt publikum velkommen til Kneskjælven 2017 som i år arrangeres lørdag 4. november.

Kneskjælven i nysnøen 2016 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken