Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fyrverkerirestene som folk i champagnerus forlater her i Svelvik, er knapt nok nedsnødd, før en ny «gladnyhet» knyttet til Svelvikveien treffer oss alle, midt i pannebrasken, som en skikkelig bakrus.
De av oss som daglig sitter i to køer, hver vei, og trodde at dette marerittet er snart over, får vite at det knapt har begynt.
For i stedet for å være over til sommeren 2022, er det knapt ferdig før påske 2023, om vi skal tro på det. Mange av oss som «har tenkt» at «dette får vi tåle» for det blir sikkert bedre etterpå, men blir det egentlig det?
I henhold til byggeleder Bjørn Kåre Ifarness i Viken fylkeskommune, er årsaken at Drammen Kommune kom inn med ønsker etter at fylkeskommunen hadde satt i gang med arbeidene. Og det trumfer åpenbart ønsket til 6000 innbyggere i Svelvik om at marerittet må ta slutt. Men den gang ei, hyllemetere med forskrifter om totalprosjektering og årshjul i budsjettering setter altså ikke strek for veibyggingsprosjekter etter innfallsmetoden. Det er jo regelrett utrolig for Svelviks befolkning som har ventet på ny vei i de siste 60 år. Der virker åpenbart ikke denne metoden, for når skal innfall trumfe en veitrasé bygget for hester på midten av 1800 tallet?
Alle prosjekter har en kost/nytte og legger man den til grunn hadde isolert sett Svelviks befolkning kommet bedre ut, om dette prosjektet ikke hadde blitt gjennomført.
For på nyttedelen kan man observere at formålet slett ikke er en bedre vei, men å bygge sykkelsti og bedre forholdene for Drammens myke trafikanter. Det er åpenbart et godt formål; for Drammens innbyggere. Men i Svelvik er sykkel ikke egnet som transportmiddel, om man legger den øvrige veistandard til grunn, og man ikke legger mer vekt på en 135. plass i Birken, enn å komme levende frem.
Og har det en kostnadsdel kan man kanskje spørre seg. Om man legger et enkelt regnestykke til grunn er svaret ja.
La oss tenke oss at 1500 daglig, i vel 200 dager, bruker bil til jobben og forsinkes daglig 20 minutter av dette kaoset, mens de speider etter byggeaktivitet som knapt er synlig. Legger man en moderat timepris til grunn på, la oss si 300 kr, så koster dette gildet Svelviks innbyggere 30-40 millioner i året.
Og her er det ikke tallene og finregningen som er viktig, men prinsippet. Det er i denne saken enkelt; Svelviks befolkning tar alle ulemper, og får ingen fordeler.
Så neste gang en politiker kommer trekkende med sykkelveier og alt som er gjort for oss i Svelvik på samferdsel, bør han inviteres til en tur med hest og kjerre langs den traseen veien er bygget etter. For politikere er tydeligvis ikke tid penger.
Politikerne kommer hit hvert fjerde år, og neste anledning kan vel være deres oppmøte på samfunnshuset i 2023 i forbindelse med valg. Da bør de forhøres om hvorfor innfallsmetoden, som prinsipp for utbygging av infrastruktur, ikke har virket i Svelvik siden 1850.
Så mye lenger må du vente på grønt her: – Ikke ferdig før etter påske neste år
