Berger Skole ble nedlagt i 2014 på befaling fra Fylkesmannen etter at Svelvik-politikerne hadde sendt kommunen inn i økonomisk uføre. Lokalbefolkningen slår nå alarm og advarer om et levende lokalsamfunn som vil forsvinne dersom politikerne ikke gir Berger skolen sin tilbake.

Flere partier vedtok i sine valgprogrammer for 2019 politikk på å gjenåpne skolen, og denne perioden har både Senterpartiet, Venstre, KRF, FRP, NTB og Rødt fremmet og stemt for forslag om skolen.

I desember vedtok kommunestyret endelig å be om en utredning for gjenåpning av Berger skole, som en avdeling underlagt Tømmerås skole, for 1.–3. eller 1.-4.-klasse. Nå skulle vi få kunnskap om hvilke muligheter det vil gi lokalsamfunnet å få skolen tilbake, eventuelt konsekvensene av å ikke gjøre det – samt hva det vil koste kommunen, og ikke minst hvilke gevinster smekkfulle Tømmerås skole kan få av avlastning.

Det første spørsmålet dette reiser er: Hva er prisen på et lokalsamfunn?

Det var derfor sjokkerende at formannskapet denne uka, ut av det blå – med et forslag over bordet i møtet, vedtok at vi likevel IKKE skal utrede «hvilke muligheter tiltaket kan skape og utløse for lokal næringsutvikling, boligutvikling og øvrig stedsutvikling»

Altså: alt det vi trenger å vite om konsekvensene av den store beslutningen vi skal ta.

Venstre og Senterpartiet er svært tydelige på at vi trenger denne utredningen.

Når forslaget skal sluttbehandles i kommunestyremøtet på tirsdag, som symbolsk nok denne gangen er i Samfunnshuset i Svelvik, kommer vi til å være svært tydelige på at rådmannen skal levere denne utredningen.

Hvorfor vil ikke de store partiene ha denne utredningen likevel?

Den offisielle argumentasjonen er at rådmannens stab ikke har kompetanse eller ressurser til å gjennomføre den, og at det dermed blir for dyrt og tar for lang tid å bestille det eksternt.

Det første spørsmålet dette reiser er: Hva er prisen på et lokalsamfunn?

Kostnaden på en slik ekstern analyse er krevende å anslå uten å hente inn tilbud, men vi har hørt uoffisielt fra ulike konsulentmiljøer at en sum mellom 100 og 300.000 kroner kan være realistisk, avhengig av ambisjonsnivå.

Er ikke lokalsamfunnet på Berger verdt den prisen? Og hvorfor skal det spares på Berger nå, fordi det forrige kommunestyret suset bort pengesekken?

Og hvorfor har vi så dårlig tid?

«Handlingsplan for utvikling og bruk av skole og barnehagebygg», som utredningen henger sammen med, skal definere rammene og budsjettanbefalingene for utvikling av skoler og barnehager i Drammen de neste årene.

Denne planen ble utsatt fra denne møterunden nettopp fordi Berger-utredningen ikke var ferdig til behandling av planen. Den vil nå være umulig å sluttbehandle før budsjettet for 2023 skal vedtas, med mindre kommunestyret har tenkt å bryte med lovens minimum høringsperiode på 6 uker.

Nå er det i praksis liten forskjell om planen ferdigbehandles i januar eller februar.

Gjør de dette bevisst, for å slippe å få det svart på hvitt - at det er Bergersamfunnet de nedlegger hvis de ikke gjenåpner skolen?

Hvorfor har da de store partiene så dårlig tid? Kan det hende de rett og slett ikke vil ha kunnskapen?

Da ett parti – Høyre – allerede i hovedutvalg for oppvekst og utdanning bare ville kjøre handlingsplanen ut på høring uten å vente på utredningen av Berger, var det vel noen som begynte å mistenke dette.

Etter nesten full tilslutning i formannskapet til å avlyse hele høringen, må vi spørre oss: Vil de største partiene egentlig ha et levende lokalsamfunn på Berger?

For: De aller færreste småbarnsforeldre vil bo på et sted med 7 kilometer kjøring til barneskolen fra 1. klasse, dersom de heller kan bo der ungene kan gå og sykle noen hundre meter til klasserommet.

De færreste lokalsamfunn overlever uten småbarnsfamilier. Når fastboende selger sine eneboliger på Berger kjøpes brorparten av hyttefolk, som vil ha sommermånedene i naturparadiset Berger. Uten fastboende slukkes lyset i oktober og er mørkt gjennom vinteren.

Det blir ikke levende lokalsamfunn av slikt.

Det blir et stadig voksende hyttefelt og et sakte utdøende, vakkert gamlehjem. Et hyttefelt som Drammen kommune ikke får noen skatteinntekter fra, men med samme krav til infrastruktur- og beredskap som for egne innbyggere.

Om lag 300.000 kroner for en utredning – er det samme som det koster i tapt innbyggertilskudd av at 12 personer gir opp og flytter ut av Drammen, til en kommune som tar nærskoler på alvor.

Argumentene for å stanse denne utredningen er med andre ord syltynne. Dersom de store partiene fortsatt insisterer på å stanse utredningen i kommunestyret på tirsdag, så må vi rett og slett spørre oss:

Gjør de dette bevisst, for å slippe å få det svart på hvitt – at det er bergersamfunnet de nedlegger hvis de ikke gjenåpner skolen?

LES MER OM UTVIKLINGEN PÅ BERGER:

Rådmannen imot gjenåpning av Berger skole: – Det er nå eller aldri for lokalsamfunnet her

Nå er det en ting som gjelder for politikerne: – Et signal til nærområdet at vi mener alvor

Knut nekter å gi opp Berger – bygger leiligheter: – Gjør det for å få noe til å fungere utpå her

Mener alarmklokkene burde ringe for nærområdet: – Dette er krise

Mener området dør ut – selger huset og flytter: – Er trist

Sprengt kapasitet: – Et godt tegn for Svelvik

Berger og Ebbestad

Vi blir færre – og eldre!